"Han har ført meg" - Alt er av nåde. Han rettferdiggjør, Han helliggjør. "Han skal føre toppsteinen frem under høye rop: 
Nåde, nåde være med den!" (Sak. 4,7). Min sjel! se reisen er tilbakelagt, løpet endt, seieren vunnet! Der sitter de alle i herligheten ved Lammets nattverdbord, den ene taler med den annen, og hjertene springer av fryd, og idet de forteller hverandre om Herrens førelser med dem på jorden, er det alminnelige løsen, som går fra tunge til tunge: 
"Han har gjort alle ting vel" (Mrk. 7,37). Englene og erkeenglene skal også delta i dette herlige gjestebud, og strålende serafer, som aldri har kjent hva det er å ha syndig hjerte eller å utgyte sorgens og smertens tårer. Men av denne årsak vil det også bli en særegen grunn til glede for de gjenløste, hvori de øvrige deltagere i dette herlige gjestebud ikke for sitt eget vedkommende kan delta, fordi de ikke har kjent fallet. Hvor vil ikke den nærværende "store trengsel" (Åp. 7,14) eller tilbakeblikket på denne forøke saligheten i hin for synd og sorg befridde verden. Da skal vi erfare det, som nå ser ut som en motsigelse: "De har ingen hvile" (eldre overs.) (Åp.4, 8). "De skal hvile" (14,13). De hviler uten hvile! All den engstelige bekymring og uro, som denne verdens synder og sorger fremkaller, alt, som kan forstyrre den salige hviles fryd er opphørt, opphørt for evig, men de salige, hvis største fryd og glede det er å tjene Herren og utføre Hans vilje, de hviler aldri fra denne virksomhet. Heri har de "ingen hvile dag eller natt" (Åp. 4,8). Den Gud, til hvis pris deres lovsang lyder, for hvem de kaster ned sine kroner, Han er "Den høye, Den opphøyede, Han som troner for evig" (Jes. 57,15).

Min sjel! søk midt under dette livs sorger og bekymringer ofte å tenke på den fryd og glede hist i det evige gjestebudshus. Der skal du "ikke hungre mer, heller ikke tørste mer" (Åp.7,16). I samme stund som du får sette deg ved hint herlige bord og nyte den første smule av den himmelske manna, det første drag av livets flod, vil alle dine bitre prøvelser og smerter her i tåredalen være utslettede og glemte. Å. oppløft allerede nå ditt hode og se, hvorledes din kjære Herre og frelser bereder for deg "et fett gjestebud" (Jes. 25,6). "Jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg" (Joh. 14,2-3). Og nå lyder innbydelsen:
"Se, jeg har gjort i stand mitt måltid, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig" (Mt.22,4). Min sjel, bered deg til dette møte; bered deg en passende drakt til dette herlige gjestebud. Ifør deg ditt skjønne kledebon - Jesu Kristi rettferdighet, uten hvilket du ikke vil bli latt inn - den hjertets hellighet uten hvilken du ikke kan være noen passende gjest der. Snart skal dette korte livs urolige drøm være forbi, og da, akk tenk, hvilken herlig glede å bli ført inn i gjestebudshuset og for evig bli delaktig i deres salighet "som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid" (Åp.19,9)

Når en slik herlig fryd og glede venter meg på udødelighetens morgen, da vil jeg, endog med dødens mørke natt og graven for øye, kunne si!

I fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.