Om morgenen hører du min røst, Herre.
Om morgenen legger jeg min sak frem for deg og venter.

"Jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød." (Joel 3,1)

Å Gud, jeg begjærer i denne morgenstund i dypeste ydmykhet å nærme meg din trones skammel med takk og pris for den hvile, du har skjenket meg i denne natt, så vel som for denne nye nådens dag du har latt meg oppleve. Å hellige, velsignede, treenige Gud, skjenk meg din velsignelse og kjærlighet.

Velsignede nådens Ånd, måtte du rett utøses i mitt hjerte. Jeg bekjenner med skamfullhet og unnseelse for ditt ansikt, hvor ofte jeg har bedrøvet deg ved å motstå din nådige innflytelse. Hvor ofte har du ikke talt til meg, og jeg har vært døv for dine gjentatte advarsler og påminnelser! Du har talt til meg i medgangens dager, da mitt hjerte burde ha vært oppfylt av takknemlighet. Du har talt til meg i motgangens dager, når du ved prøvelser og tuktelser ville dra mitt hjerte bort fra de jordiske ting. Du har talt til meg med lovens tordenrøst og med din blide kjærlighets stemme, og dog er jeg å "veie ut penger for det som ikke er brød og min fortjeneste for det som ikke kan mette" (Jes.55,2). Jeg kunne for lenge siden ha utrømt din tålmodighet; "Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss" (Klag.3,22).

Men "ta ikke din Hellige Ånd fra meg!" (Slm.51,13). Kom du og opplys og oppliv dette arme, kolde hjerte. La din kjærlighets ild røre det og atter oppflamme det. Vend tilbake, o hellige due, du fredens sendebud fra Guds sanne ark. Gi meg nåde til å hate de synder som har drevet deg bort fra dette elendige hjerte. Ånd på meg og si: "Fred være med deg," "ta imot Den Hellige Ånd" (Joh. 20, 21-22). Styrk du min svake kjærlighet. La meg fornemme, at du alene er den som kan antenne og oppflamme mitt åndelige livs glød. Uten deg må jeg forgå.

Mens jeg ber om din Hellige Ånd for min egen sjel, o Herre, er det også min inderlige begjæring at Han måtte bli utøst over alt kjød - at den tid snart måtte komme, da Hans nådes regn skal vanne den fortørrede verden. Å send snart det deilige pinsevær. Jorden er nå som den dal full av tørre ben, som profeten Esekiel taler om (kap.37). Blås på disse tørre ben så de må leve.

La din Hellige Ånds gjerning være virksom i alle deres hjerter som er meg kjære. Å min Far i himmelen, har du ikke lovet å gi dem Den Hellige Ånd som ber deg om det? Jeg ber, at alle mine elskede venner måtte bli lemmer på det legeme, hvis hode er Kristus. Å, at våres alles hjerter måtte bli levende templer for Den Hellige Ånd. Måtte intet vanhellig finne inngang der, men måtte vi etter å ha "fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, Han som er pantet på vår arv" (Ef.1,13-14), leve i daglig og stadig forventning av den evige herlighet, ved Jesus Kristus. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.