Å evige uforanderlige Gud, mine dagers opphav, min bestandige og utrettelige velgjører! Det er mitt hjertes begjæring i denne morgenstund atter å fremstille meg for deg, for å takke deg for din oppholdende nåde. Du har atter i denne natt våket over meg og bevart meg. Å, at jeg nå måtte stå opp hver morgen og leve hver dag, som om det var min siste oppvåknen, som om min  neste oppvåknen skulle være på udødelighetens morgen.

Hvor lite inntrykk gjør det ikke på min sjel å være vitne til dødens gjerning rundt omkring! Den ene venn etter den annen farer herfra - mine gjenlevende venners antall blir stadig mindre, "Vær også dere rede" (Mt. 24,44) lyder bestandig til meg med fornyet ettertrykk; og dog, hvor tilbøyelig er jeg ikke til å ikke akte på denne alvorlige påminnelse! hvor farlig er det ikke å utsette med å berede meg til å møte min Gud til den uvisse dødsstund. Velsignede Gud, min bønn er, at jeg måtte ha mine lender ombundne, min lampe brennende. La meg ikke utsette å fylle mitt kar til brudgommens røst lyder, og jeg kalles til å møte Ham (Mt. 25,). Måtte jeg således fortrøste meg til og hvile i Jesus, slik at døden må miste sin brodd - at den time, som for den, over hvem den kommer uforvarende, er en mørkhetens og skrekkens time, måtte for meg bebude den salige sabbatshvile og være terskelen og inngangen til det evige livs glede.

Herre, lær meg å føle, at "dødens brodd er synden" (1 Kor. 15,56) - at jeg ikke før jeg har mottatt mine synders nådige forlatelse i Jesu Kristi blod kan være beredt til å fare herfra. Måtte "livet for meg være Kristus," for at det "å dø" kan bli meg en stor og evig "vinning" (Fil. 1,21).Gi meg nåde til, i troen på dødens store overvinner, å gjøre meg således fortrolig med min forestående dødsstund, slik at jeg, når den kommer. kan blidt "hensove i Herren" og høre Hans kjærlige røst si til meg: "Det er meg, frykt ikke."

Forbarm deg over de mange, som vandrer fremad likegyldig og uforberedte på denne store forandring. Vekk dem til en levende erkjennelse av deres synd og deres fare. Vis dem hvor uunnværlig Jesus er for dem - hvorledes tiden farer hen, og evigheten hurtig nærmer seg - og gi dem å betenke, at "som treet faller, slik blir det liggende" (Pred. 11,3).

Jeg ber for de arme hedninger, som vandrer i dødens mørke og skygge. Velsign din menighets bestrebelser for å utbre Guds nådes evangelium iblant dem. Måtte dine misjonærer, som med fare for deres liv har begitt seg til disse jordens mørke steder, erfare den fred, som verden ikke kjenner. Måtte mange frelste sjeler være deres herlighet, fryd og krone på Jesu store åpenbaringsdag.

Å, gi oss alle nåde til, etter våre forskjellige stillinger, og forhold i livet, å utrette noe for deg. La oss ikke begrave eller skjule vårt pund, men som lemmer av et gjenløst presteskap oppofre og hengi oss selv med alle våre evner og krefter for deg, og søke å "forkynne Hans dyder, som kalte oss fra mørket til sitt underfulle lys" (1 Pet. 2,9). Og alt hva jeg ber om er for Jesu skyld. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.