Å Gud atter er en morgen opprunnet for meg.

 Du, min rettferdighets sol, måtte syndens mørke atspredes ved din oppstandelses lys. Jeg kommer til deg, elendig og skrøpelig og dypt bøyet av min synd, og anroper deg om å se nådig ned til meg, om ikke å handle med meg etter fortjeneste, eller dømme meg etter mine overtredelser. Velsignede Jesus sku nådig ned til meg. I deg alene er barmhjertighet, nåde og forlatelse å finne.

Jeg har vanket om og fart vill fra din vei som et fortapt får. Jeg har vandret bort fra faderhjemmet; jeg har søkt min lykke i det som kun er skygge og blendverk. Jeg har foretrukket verden og dens bedragelige håp fremfor deg; mitt hjerte, som skulle være et lite alter og en helligdom til din pris, har ofret til fremmede guder, og din kjærlighet og ære har ikke inntatt første plass i det. Jeg hadde med rette fortjent å miste "din salighets fryd." Å slipp meg ikke; jeg er bedrøvet over mine villfarelser. Jeg føler, at jeg ved å forlate deg har forlatt min beste venn. Det er blitt en smertelig tomhet i mitt hjerte, som verden, og alt hva den har å by, aldri kan utfylle. Tanken om, at jeg har fjernet meg fra deg, min Gud, gjør det umulig for meg å nyte en eneste glad time. Med lengsel og smerte må jeg tenke på de salige timer, som jeg tidligere har nydt i samfunn med deg; og om enn min jordiske lykkes beger er fylt til randen, så må jeg dog sukke: O! at jeg hadde det som før, da Herrens lys skinte for meg.

"Gi meg igjen din frelses fryd." Dra meg tilbake til deg. "kjære Herre, utfri min sjel!" (Slm. 116,4). Sønderriv disse lenker, som ennå vil fengsle meg til støvet, så at jeg på troens vinger kan heve meg opp til deg og finne fred og hvile der, hvor den alene er å finne - i din fornyede kjærlighet, yndest og nåde. Måtte mine bedrøvelige avvikelser drive meg nærmere inn til deg. Måtte du være mitt "alt i alle" (Kol. 3,11).

Lær meg rett å kjenne min egen tomhet og din overstrømmende fylde. La meg hver dag mer og mer få smake din søthet, så jeg ikke skal fristes til å forlate din fåresti, men omhyggelig må søke å unngå alt, som kan bringe meg i fare for å forspille din nåde.

Herre. la meg i dag smake noe av din frelses fryd. La meg ikke nøyes med å ha navnet av, at jeg lever. La min tro være sann og virkelig, så at den gir meg liv og kraft til å overvinne synden og til å fornekte meg selv. La "den Guds fred som overgår all forstand, bevare mitt hjerte og mine tanker i Kristus Jesus" (Fil. 4,7).

"Og nå, hva venter jeg på, Herre? Mitt håp står til deg" (Slm. 39,8) for meg selv, for mine venner og alle dem, jeg har å be for. Lytt til disse mine ydmyke begjæringer; og alt hva jeg ber om er for Jesu skyld. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.