Velsignede Gud, jeg fryder meg over at jeg kan skue opp til deg, det mektigste av alle vesener, og kalle deg ved det navn, som kan fordrive all frykt og stille all uro - "Min Far som er i himmelen."

"Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg" (Luk,15,21). Den kjærligste jordiske far ville ikke så lenge kunne ha båret over med min utakknemlighet og gjenstridighet. Du kunne for lenge siden ha støtt meg bort fra ditt ansikt og forkastet meg. Men din faderlige forbarmelses røst lyder ennå til meg; i din kjærlighet og langmodighet står du ennå med utrakte armer imot meg. Mens jeg ikke fortjente annet enn din vrede, erklærer du dog ennå selv: "Jeg vil være deg en Fader."

Jeg er bedrøvet over mine ofte gjentatte avvikelser - min skammelige utakknemlighet.  Å la meg ikke lenger bli en slik bedrøvelig tilstand hvorved jeg forspiller den fryd og glede, jeg kunne nyte i deg. Å lær meg rett å kjenne, hva det er for min av naturen elendige sjel å hvile trygt i din kjærlighetspakt. Måtte jeg få nåde til hver dag mer og mer med barnlig tillit og fortrøstning å ligge for din nådes trone og utøse for deg all min trang og nød, og mine sorger og bekymringer, og bekjenne min utroskap og mine mange synder for deg. Gi meg nåde til med barnlig hengivelse å underkaste meg min Faders vilje - til uten knurren å bære Faderens tukt - til under alle Guds førelser med meg, i glede og sorg, å høre Faderens stemme. Og når døden kommer, driv du da selv bort all frykt fra meg og la meg høre de deilige ord: "I dag skal du være med meg i Paradis."

Jesus, du min eldre broder! Du "som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden" (Ef. 3,15), gi meg nåde til å etterligne din hellige hengivelse i din Fars vilje. Måtte jeg ta den bitreste smertes beger i min hånd med din ydmyke undergivenhets Ånd og si: "Skulle jeg ikke drikke den kalk Faderen har gitt meg?" (Joh. 18,11). Jo Far, for slik er det behagelig for deg. Det er min trøst å vite, at mens den beste jordiske far kan ta feil, så kan du, Herre, det aldri. I dine underligste førelser med meg er visdom. Om du enn taler strengt til meg, så er det dog nåde.

Min tilbedte frelser, all denne velsignelse, all min barnerett skylder jeg deg; det er ditt dyrebare blod, som har ervervet meg den og som fremdeles bevarer meg i den. Atter vil jeg i denne dag stille meg frem for ditt kors, atter vil jeg anrope om, at din Hellige Ånd, den guddommelige trøster og talsmann, må bli utøst i mitt hjerte og lære meg å rope: "Abba Fader!"

Måtte tanken på den velsignede trolovelse med deg holde meg oppe under livets mangehånde prøvelser og omvekslinger, og måtte jeg få nåde til med salig glede å fryde meg til din hin herlige tid, da jeg ikke lenger skal være som en omvankende pilegrim i et fremmed land, men ved herlighetens inngang bli mottatt av min Faders kjærlige velkomsthilsen.

Jeg anbefaler meg og alle mine kjære til din faderlige omsorg og varetekt, og alt hva jeg ber om er for Jesus skyld. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.