Det Gamle Evangelium

 

.

Morgen
.

Dag 22
.

 

 

 




Bruk denne Tilbake knappen!

 

Om morgenen hører du min røst, Herre.
Om morgenen legger jeg min sak frem for deg og venter.

"Men ett gjør jeg." (Fil. 3,14).

Min Far, som er i himmelen, lær meg i barnlig tillit og tro å tre frem for din nådes trone i denne morgenstund. Forunn meg din Hellige Ånds velsignede hjelp, så jeg kan få tale med deg uforstyrret av fremmede tanker, og deretter utrette de plikter, som påligger meg i denne dag, med et sinn, som forlater seg på deg.

Velsignede Jesus! Du, som så frivillig henga deg selv som en gjenløsnings betaling for mange, frels meg, ellers vil jeg forgå. Jeg har ingen fred uten i din tilgivende og forsonende kjærlighet. Måtte ditt blod og din rettferdighet være meg et herlig kledebon, som jeg kan iføre meg, så at jeg nå og for evig kan være fri for all bekymring og frykt. Det er din nådes verk, o Gud, hvis jeg i noen grad har følt, hvor kostelig min frelser er, og hvorledes Han kan komme meg til hjelp i alle mine fristelser, skrøpeligheter og synder. Jeg takker deg, hvis du allerede har skjult meg i klipperiftene. Min bønn er, at du måtte bevare meg der, så jeg måtte hvile i Jesus mer enn noensinne og søke min glede utelukkende i Hans tjeneste. Måtte jeg hver morgen bli mer draget ved Hans kjærlighets snorer og kjempe mer trofast under Hans banner.

Å, måtte jeg ha mitt ene store mål mer utelukkende for øye, måtte jeg bli mer tom fra alt mitt eget, mer til intet i meg selv, for at Han kunne bli mitt "alt i alle." Herre, jeg merket ofte hos meg mye urent, som ikke kan bestå for ditt rene øyes, ditt hellige ords prøvelse. Hvor ofte forspiller jeg ikke min salige forvissning ved å gi fremmede begjæringer inngang hos meg! Hvor ofte blir ikke evighetens lysende herlighet tilslørt og formørket ved det, at sanselige og timelige ting opptar mitt sinn! Hvor ofte er ikke mine beste bestrebelser for å tjene deg ofte blandet med ufullkommenhet, sanselighet og søken etter mitt eget! Hvor elendige ville ikke de finnes, om de skulle legges på vektskålen!

Hjelp meg, at jeg må lære å ha det ene nødvendige mer stadig for øye; o, at all annen kjærlighet måtte vike for kjærligheten til deg. Måtte du være min høyeste glede; måtte din tjeneste være min lyst. Måtte mitt hjerte bli en liten helligdom, hvorfra kjærlighets, pris' og takksigelses røkelse stadig stiger opp. Måtte det gløde av hellig iver for å fremme din sak og vitne om din nåde. Måtte jeg, idet jeg kommer i hu alt det du har gjort for meg, tilskyndes til mer helt å overgi og hellige meg selv og alt, som er mitt, til din ære.

Lær meg å føle, at hvordan enn min stand og stilling eller mine forhold er, så er det alltid noe, jeg kan utrette for deg. Hvor ofte har ikke Gud utvalgt, det som er skrøpelig i verden for å gjøre det sterke til skamme" (1 Kor. 1,27).

La meg ikke mene at mitt pund er altfor lite til å virke noe med; måtte jeg "kjøpslå med det til min Herre kommer" (Luk. 19,13). La meg ikke forspille de flyktige øyeblikk, men "kjøpe den beleilige tid;" for "natten kommer, da ingen kan arbeide" (Joh. 9,4). Gi meg, at jeg nå på nytt må fylle mitt tomme kar med din nådes olje, så at min tros lampe måtte bevares klart brennende hele dagen. Alt hva jeg ber om er for Jesu skyld. Amen

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.