Å Herre, du er en Gud som ransaker hjerter og prøver nyrer. For deg ligger alle hjerter åpne, for deg kan intet skjules. Rens du i denne dag mitt hjertes tanker ved din Hellige Ånd. Jeg vil begynne denne dag hos deg. Måtte alle dens plikter og handlinger helliges ved dette "morgenoffer."

Å du, alle tings store opphav og ende, måtte du hver dag være mitt alfa og omega (begynnelse og ende). Måtte jeg føle hele min tilværelse å være tom uten deg. Måtte jeg føle, at jeg kun da kan være virkelig glad, når jeg under utførelsen av mitt livs plikter får nyte en søt fornemmelse av din yndest ditt vennskap og din kjærlighet, hvorved alle byrder lettes, alle prøvelser helliges, så at jeg kan erfare, at "ditt åk er gagnlig, din byrde er lett" (Mt.11,30).

Atter kommer jeg til deg for som en uverdig synder å kaste meg ned for min frelsers føtter. Hva er jeg, at du så lenge har båret over med meg? Øksen, "som ligger ved roten av treet" (Luk.3,9),  kunne for lenge siden ha "avhugget" meg, men du har ennå spart meg, elendige synder. Når jeg ser tilbake på mine forløpne dager, da finner jeg hos deg idel nåde og overbærelse, men hos meg selv en bedrøvelig opprørskhet og utakknemlighet. Jeg har hatt " navn av å leve (Åp. 3,1), men, hvor mye åndelig død er det ikke i hele mitt vesen! Jeg har hatt gudfryktighets skinn, men hvor lite har den ikke vist seg virksom i mitt liv og i mine handlinger! Jeg har vært mer bekymret for å vise meg som en kristen en for virkelig å være det. Hvor mye ustadighet har det ikke vært i min gang - hvor mye bekjennelse med mine lepper, som jeg har fornektet i mitt liv.

I denne morgenstund kommer jeg atter til deg for å be om din forbarmelse og nåde. I særdeleshet vil du gi meg nåde til å vandre med bestandighet for deg, til å gjøre alt til din ære og til med all frimodighet å bekjenne deg for verden. Måtte mitt liv og hele min omgjengelse være et levende vitnesbyrd om mitt indre livs sannhet og oppriktighet.

Måtte til den ende mitt liv være mer et liv i deg, måtte det "være skjult med Kristus i Gud" (Kol. 3,3). Måtte jeg mer og mer avdø fra meg selv og vokse opp til deg, som er hodet. Måtte jeg i ydmyk erkjennelse av, at jeg selv er intet, alltid ty til deg, hos hvem all fylde bor. La meg bestandig fornemme, at "uten deg kan jeg slett intet gjøre" Joh. 15,5). Måtte dette være min bestandige bønn: "Hjelp meg frelser, ellers dør jeg."

Gi meg nåde til i denne dag ved din kraft å utrette noe for min Gud. Hvor ringe min stilling og mine evner enn er, la meg dog føle, Herre, at du har arbeide for meg i din vingård. La meg ikke "skjule min talent i jorden" (Mt. 25,25), men "kjøpslå med den til du kommer" (Luk. 19,13), så at du kan "få det igjen med rente" (Mt.25,27).

Forbarm deg over hele din kristne kirke. Utøs din saktmodighets, nidkjærhets og mektig virkende kjærlighets Ånd over alle dens tjenere og enkelte lemmer. Måtte "Herrens hellighet" (2 Mos. 28,36) være dens innskrift.

Fremskynd den salige stund, da vi alle skal være ett i Jesu kjærlighet. Og alt hva jeg ber om er for min frelsers skyld. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.