Refselse! Det er kjennetegnet, pantet på, at vi er barn. Det er en forrett vi nyter som sådanne. dere er også den nåde gitt "også å lide for Ham." Fil.1,29. Bekymringer og møye, sier en gudfryktig mann, finnes opptegnet i Guds register over Hans nådesbevisninger. Smerter og prøvelser, sier en annen, er arbeidere, som Gud tar i sin tjeneste for å harve og pløye jorden.

Du troende sjel! Hviler Herrens hånd tungt på deg? Har Han sønderbrutt de brønner du har hugget deg (Jer.2,13), har Han brakt ditt kikajon til å visne (Jon.4,7), eller forbitret din dyrebareste jordiske gledes kilde? Ser du langt mere mørke enn lys omkring deg? Har den ene tåre hurtig måttet følge den annen? Du har kanskje måttet erfare mange tunge prøvelser? Du har kanskje måttet prøve sykdom, forlatthet, fattigdom? Vær stille! Dersom du er et Guds barn, da må du ikke vente deg fritatt for barnetukten. Riset i din Fars hånd; om det enn synes deg at Han taler hårdt til deg, så er det dog en øm og kjærlig hånd som fører riset.
Om enn lutringens og prøvelsens ovn forekommer deg nokså het, så er dog Han som lutrer deg nær. Hans hensikt er ikke at ilden skal fortære deg, men at den skal rense deg. Misforstå dog ikke Hans førelser med deg. Det tyngste som møter deg, sendes deg dog kun av nåde. Våre deiligste kilder næres av de mørke tunge skyer. Om enn ditt øye ennå ikke formår å oppdage det, så kan du være ganske viss på at du vil få se, at alt er av kjærlighet.

Den gamle Jakob ropte først ut: "Det går ut over meg alt sammen" (1 Mos.42,36), men til slutning kunne han dømme med mere ro, dømme rettere; "Jakobs ånd ble opplivet" (1 Mos.45,27). Mot kveldstid, da skal det bli lys (Sak.14,7).

Den hellige på jorden kan med tro og fortrøstning si om sine prøvelser: "Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdige" (Slm.119,75) Den hellige i himlens herlighet kan gå et skritt videre og si: 
 O Herre! Jeg ser, at det er slik. Hans tap vil da vise seg å være hans rikdom. Du troende sjel, når du kaster et rolig tilbakeblikk på dine tyngste prøvelser, si meg da, var de unødvendige? Var denne (som Augustin kaller den), "Guds strenge nådestukt" altfor streng? Mindre ville nok ikke ha utrettet det. Likesom Jonas ville du kanskje aldri blitt oppvekket, uten ved stormen.

Han har kanskje ført deg til Sarepta (smelteovnens sted), men det er for der å vise deg en, hvis "skikkelse er som en gudesønn" (Dan.3,25). 

Når var Gud noensinne så nær deg eller du så nær Ham, som under prøvelsens ild? Når var Jesu nærhet, Hans kjærlighet og medlidenhet deg så kostelig? Når "din kjæreste" stiger ned fra "myrraberget" - " virakshøyden" til sin "have" er det noen planter, av hvilke Han ingen vellukt kan få uten ved å knuse dem. De krydderier som bruktes i det gamle tempel, ble støtt. Gullet i dets seksarmede lysestake var drevet (hamret) gull. Det var, når ditt hjertes Marakilde (2 Mos.15,23), var blitt bitter av synden, at Han kastet i det et eller annet kors, eller annen prøvelse, "så ble vannet søtt" (v.25).

Min sjel, vær stille! Prøvelsen er for deg blitt et middel til å forherlige din Gud, et middel, som englene i den verden, hvor det ikke er sorg, ikke har: Tålmodighet under korset, hengivelse i din himmelske Fars vilje. Be ikke om å bli forskånet for smerten og prøvelsen, men om nåde til å være frimodig under det, så du kan forherlige Gud endog "i ilden" (Jes. 24,15). I det du kommer i hu, at "om aftenen (ja) natten igjennom kommer gråt som gjest, om morgenen er det frydesang" (Slm.30,6), så lukk dine øyne og si:

I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, 
lar meg bo for meg selv i trygghet.