O evige velsignede Jehova - all lysets og salighetens kilde, all nådes Gud, se ned til meg i denne morgenstund med den kjærlighet ved hvilken du elsker dine egne, når jeg nå atter våger å trede frem for ditt helleige åsyn. La meg få nyte en salig stund hos deg. La meg være utelukket fra verden, og alene med min Gud. "Under dine vingers skygge jubler jeg" (Slm.63,8).

Jeg kommer i erkjennelsen av min egen ringhet og uverdighet, "just som jeg er," som en synder og som "den største av syndere" til deg. Du allmektige Frelser. Jeg har ingen annen tilflukt, og jeg kommer til deg med all min syndebyrde og kaster meg ned for dine føtter. Herre frels meg, ellers omkommer jeg. Jeg kan ikke bestå ved meg selv; jeg kan alene bestå ved Ham som villig gikk i borgen for meg, som nå sitter ved Faderens  høyre hånd i himmelen, og der bærer meg og mine bønner og begjæringer frem for nådens trone. Jeg har ingen annen tilflukt, og jeg trenger heller ikke til noen annen. Jeg vil fortrøste meg alene til deg. Dersom jeg ser på meg selv, så finner jeg intet annet, enn  det som vil bringe meg til å synke ned i mismot og forsagthet; la meg derfor med troens urokkelige tillit se hen til deg og din forsonings offer.

Jeg fryder meg ved å tenke på din triumferende kirke og på de mange, som er iførte lange side kjortler, tvettet hvite i ditt blod. Jeg fryder meg ved å tenke på, at dette blod ennå har den samme kraft, at den samme innbydelse, det samme løfte fra Ham som er "trofast," fremdeles lyder til meg: "Den som kommer til meg vil jeg ingenlunde støte ut" (Joh.6,37).

Herre, jeg kommer til deg - jeg kommer på ditt eget ord. Jeg kommer uten å se hen til hva jeg er, eller hva jeg har vært. La din nåde være stor over meg. Vis meg hvorledes jeg av naturen er aldeles fattig og elendig, at alt beror på din nåde; la meg med barnlig tro hvile alene i Jesu fullendte forsonings verk, og la meg beholde den samme enfoldige tillit og fortrøstning under alle dine førelser med meg. La meg fornemme at Israels hyrde ikke kan lede meg vill - at den vei Han fører meg på, må være den tryggeste og beste. Herre, vær du min borgsmann. Jeg vil følge deg i fengsel og i døden. Ta meg, led meg, bruk meg således som du finner for godt. Dersom jeg trenger tuktelse, så gi meg den. La meg ikke knurre under riset. La meg fortrøste meg til ditt ord, til din kjærlighet, også når du tukter meg. Jeg vil si med Job: "Selv om Han slår meg, vil jeg stole på Ham. Jeg vil vise Ham at min ferd er rett" (Job 13,15).

Og som jeg ber for meg selv, slik ber jeg også for alle mine kjære. Jeg ber, at det måtte behage deg av din uendelige nåde og barmhjertighet å besøke dem med din frelse, å lede dem ved ditt råd, å lede alle livets omvekslinger og prøvelser til deres eget vel, og til slutt å bringe dem frelst til ditt evige rike ved Jesus Kristus. Og deg alene, treenige Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd være velsignelse, ære og pris i all evighet. Amen.

La meg få høre om din miskunnhet om morgenen, 
for til deg setter jeg min lit.