"Han er trofast som gav løftet" (Hebr.19,23). Mon vi også legger oss tilstrekkelig på hjerte, at Han likeså visst vil holde sine trusler? Min sjel! betenk det alvorlige ord, "Han lar ikke den skyldige være ustraffet." Kom i hu, når dette ord ble uttalt. Det var da Herrens herlighet gikk forbi Moses' ansikt. Mon ikke hensikten med dette var å vise at det er en uatskillelig forbindelse mellom herrens herlighet og umuligheten av, at Han skulle kunne frikjenne den skyldige. Det var videre, på en tid da Herren nettopp ville åpenbare sin godhet og mildhet; det var, da Han erklærte seg å være: Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet" (2 Mos. 34,6). Da var det, at Han uttalte det høytidelige og alvorlige advarselsord, at Han ikke vil, ikke kan, frikjenne den skyldige. Hans lov krever, Hans ære gjør det nødvendig, at den skyldige ikke frikjennes.

Leser! Drømmer du ennå om en endelig barmhjertighet. Tror du på den første del av den guddommelige åpenbarelse fra Sinai, men forblir likevel i en formastelig og fordervelig tvil i henseende til den siste? Tror du virkelig, at Gud på grunn av sin uendelige allmakt og kjærlighet allikevel på en eller annen måte kunne frikjenne den skyldige?

O vokt deg, og ikke bedra deg selv. "Ve, den som tretter med den som dannet ham" (Jes.45,9). Ta deg i akt, at ikke dette ve kommer til å ramme deg! Herren som "ikke er sen med løftet" (2 Pet. 3,9) skal likeså lite unnlate å oppfylle sine trusler. Tiden kan sløve et menneskes vrede og stille dets lidenskapers brusen; men det er ingen vaklen hos Ham, for hvem "tusen år er som en dag" (2 Pet.3,8). Gud holder alt det Han lover.

I loven finner du ikke den ringeste gnist av barmhjertighet. Der finnes ikke en eneste kløft eller revne på hele Sinai berg, hvori du kan skjule deg for vredens storm! Dersom du ikke flyr til Ham, den uskyldige og rene, som ved å påta seg syndens skyld og straff har rettferdiggjort den skyldige, kan du være forvisset om, at du aldri i evighet vil motta frifinnelse.

Min sjel! Er du ennå fremmed for og fjernt fra din Gud? Driver du ennå om på uvisshetens mørke hav, idet du utsetter det viktigste av alt til din dødsstund? O betenk dog disse den urokkelige sannhets ord: "Sannelig den onde blir ikke ustraffet" (Ordspr.11,21). Nådens gylne kjede strekker seg fra himlen til jorden, men videre når den ikke. "Søk Herren, mens Han finnes" (Jes.55,6). Mens! Det ligger en alvorlig advarsel i dette ene ord. Det sier deg at det kommer en dag, da man skal søke Herren, men ikke finne Ham.

Leser! Kast deg i denne kveld ned for Hans føtter og anrop Ham om nåde, og stå ikke opp, før Han nådig smiler til deg og skjenker deg et salig håp, så at du (skulle det enn være for første gang i ditt liv), kan med en rolig samvittighet og bevissthet om dine synders forlatelse legge deg ned på ditt nattlige leie og utbryte:

I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, 
lar meg bo for meg selv i trygghet.