O Gud, du er "den høye og opphøyede som troner for evig" (Jes.57,15). Det er ingen som i sannhet er stor uten du. All annen storhet og herlighet er endelig, men din er uendelig. Den seraf som er din trone nærmest, er den mest ydmyke av alle skapninger, fordi han har det nærmeste syn av din herlighets majestet.

Herre, la meg i denne morgenstund rett få beskue din storhet og i ydmykhet erkjenne hvorledes jeg selv er intet. Jeg ligger ved dine føtter i dyp forundring over, at støv og aske får lov til å nærme seg det vesen, for hvem englene skjuler sitt åsyn, og for hvis øyne "himlene ikke er rene" (Job 15,15). Utrydd hos meg all innbilning om egen høyhet og storhet. La meg føle at jeg ikke kan bøye meg dypt nok for ditt åsyn. "Se, jeg er ringe, hva skal jeg gi deg til svar?" (Job 39,37). Hvor besmittede er ikke mine beste tanker! Hvor ufullkomne mine beste handlinger; hvor lunken er ikke min kjærlighet, og hvor kolde er ikke mine inderligste bønner! Skulle jeg dømmes etter dette, ville jeg bli fordømt.

Jeg vil fly til min korsfestede Frelsers kors. Her, Herre, gir du meg den nåde som du har lovet den ydmyke. Idet jeg oppgir alt mitt eget, vil jeg søke min eneste høyhet hos Jesus, med det rop: "Gud, vær meg synder nådig" (Luk.18,13). Med dypt bøyet hjerte sørger jeg over den forgagne tid; bekymret for min fremtid ser jeg alene hen til deg. I erkjennelse av min egen uverdighet tyr jeg alene til Ham, den uendelig verdige. Jeg begjærer å bli tvettet i Hans blod, å bli helliget ved Hans Ånd og ledet ved Hans råd, idet jeg hos Ham alene søker nåde, og føler at jeg uten Ham måtte omkomme.

Måtte jeg ta Jesu saktmodighet og ydmykhet til mitt forbilde. Måtte jeg bli saktmodig og ydmyk av hjerte som Ham. Gi meg nåde til å fly alt hovmod og stolthet, all oppblåsthet og forfengelighet, misunnelse og ukjærlighet. Måtte jeg "i ydmykhet akte andre høyere enn meg selv" (Fil.2,3). La meg hver stund erkjenne, at jeg både i henseende til de timelige og åndelige ting, kun har din nåde å holde meg til, og at det sømmer seg for meg å være " smykket med ydmykhet" 1 Pet.5,5). O, at jeg måtte lære ganske å overgi min vilje i din, at jeg med barnlig lydighet måtte si: hva vil du at jeg skal gjøre. Måtte det ikke unnslippe mine lepper noen knurren over dine førelser med meg. Måtte denne ydmykhets ånd heller bringe meg til å undres over din forbarmende nåde, over at det store og hellige vesen, som jeg ved min opprørskhet så lenge har motstått, ikke har "avskåret meg."

Velsign alle mine kjære. Måtte naturens bånd bli dobbelt sterke ved åndelig slektskap. Velsign din sak og ditt rike på jorden. Måtte din Ånd falle ned som regn på det avhugne gress, lik dråper som væter jorden (Slm.72,6). Jeg overgir meg ganske til din nåde. Led meg denne dag ved ditt råd. Måtte jeg anvende den som om den var min siste. Og når min siste dag virkelig kommer, måtte den da være inngangen til en salig evighet. Og alt hva jeg ber opm er for Jesu skyld. Amen

La meg få høre om din miskunnhet om morgenen, for til deg setter jeg min lit.