Gud har gjort et testamente til beste for sitt folk. Det er underskrevet og forseglet. Det kan ikke forandres - intet kan berøve oss vår arv; den er grunnet i Hans "største og mest dyrebare løfter" (2 Pet. 1,4). Å hvilken arv! Den inneslutter alt hva en synder kan trenge til, alt hva en synders Gud kan skjenke. Ved dette testamente er det ingen tilfeldigheter, ingen usikkerhet. Testamentets utstedere begynner det med den faste forsikring om, at alt skal bli oppfylt til punkt og prikke: "Sannelig, sannelig sier jeg dere." Til hvert løfte og forsikring om det legger Han sitt "ja og amen." "Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig Hans vilje er, innestod Han for det med ed" (Hebr. 6,17).

Men hvem er det som har ervervet oss slike rike løfter; hvor er kilden, utspringet, hvorfra disse nådens strømmer tilflyter Guds menighet? Du troende sjel! ethvert løfte kommer fra, er gitt i Jesus. Nåde, fred, barnerett, fortrøstning, evig liv, alt er ved Ham. I Ham er du "utvalgt," "kalt," "rettferdiggjort," "helliggjort," "herliggjort." Du nyter allerede velsignelsen av all den nåde Han har skjenket deg her i tiden, og du har i vente den evige herlighets arv som Han har tilsagt deg; og "Han er trofast som gav løftet" (Hebr. 10,23). Dine venner ville kan hende skuffe deg, verden har bedratt deg, Men Han vil aldri gjøre det. De mange tusener som allerede nyter den evige herlighet kunne bevitne at ikke et ord slo feil av alle de gode ord herren hadde talt til Israels hus, det ble oppfylt alt sammen" (Jos. 21,45). Han hengav sin egen Sønn for deg. Har Han gitt deg denne, den største velsignelse, da kan du visselig trygt forlate deg på at Han ikke vil nekte deg de mindre.

Og hvor stråler nå disse løfter herligst? Likesom stjernene skinner de klarest om natten! Under prøvelsenes dype mørke, når din jordiske lykkes sol er gått ned, når du med salmisten må utbryte: "Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine brenninger og dine bølger går over meg" (Slm. 42,8), når du føler deg fristet, forlatt, dypt nedbøyd og har "en stor kamp og lidelse" (Hebr. 10,32), - da vil løftene stråler herligere og klarere enn noen sinne på den åndelige himmelhvelving. 

Men la deg ikke bedra. Sorgens natt kan ikke i og for seg skjenke deg guddommelige løfters trøst. Det kan være natt uten at stjernene skinner. Det er alene "i Ham," at disse løftene kan skues i deres herlige glans. Min sjel! Dersom du er utenfor Kristus, dersom du ikke har del i Ham, så skinner disse evangeliets lysende stjerner forgjeves for deg; for det av Ånden ikke opplyste øye eier de ingen skjønnhet eller herlighet. Under Baraks midnatts kamp "...kjempet stjernene fra sine baner. De stred mot Sisera" (Dom. 5,20). De skinte for Israel, men nektet å lyse for Guds fiender. Den støtte som så herlig veiledet Guds utvalgte folk, var for Faraos hær kun et reddsomt mørke.

Men "i Ham" er vi som "Guds arvinger" også arvinger til alle løftene.

Å, med en slik pute å hvile på har vi god grunn til å si

i fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.