Å Herre, du velsignede kilde til all fryd og gled, dra meg av din store nåde nær til deg i denne morgenstund. All sann glede kommer fra deg. Din nåde er livet - å mishage deg er verre enn døden. Dersom jeg taper deg, så taper jeg alt - når jeg har deg, kan intet fattes meg.

Med skamfullhet og unnseelse må jeg bekjenne, at jeg ikke har søkt min eneste sanne glede i deg. Jeg har jaget etter flyktige skyggebilder som har skuffet meg, det ene etter det andre. Jeg har dyrket og tjent skapningen mer enn skaperen som er "Gud over alle ting, høylovet i evighet" (Rom. 9,5). Herre, lær meg å erkjenne, at intet uten du selv kan tilfredsstille mitt hjertes lengsel og begjæring. Dra meg bort fra de forgjengelige ting. Måtte jeg ydmykt finne meg i hvilket som helst middel, du vil anvende, for å dra mitt ustadige hjerte tilbake til deg, du, som alene kan tilfredsstille min sjel. Jeg vil heller, o Herre, underkaste meg den hårdeste tukt, enn at jeg skulle høre fra deg de forferdelige ord: "Efra'im er bundet til avgudsbilder. La ham fare" (Hos.4,17). La meg fornemme at din nærhet og din kjærlighet virkelig kan erstatte meg tapet av alle jordiske gleder. Når den ene støtte etter den annen, som har oppmuntret meg under min pilegrimsvandring, vakler og faller, lær meg da å kjenne hva det er "å bo i den høyestes skjul og bli om natten i den allmektiges skygge" (Slm. 91,1).

Da du forkynner for alle som vil sette sin lit til de forgjengelige ting: "Du er støv og skal bli til støv igjen" (1 Mos. 3,19), så lær meg å forstå, hva det er å klynge meg til en som er bedre og sikrere enn den inderligste kjæreste jordiske venn - en venn som aldri svikter, aldri trettes, aldri dør. - "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid" (Hebr. 13,8)

Velsignede frelser, jeg vil kaste all min sorg på deg. Du merker nå fra din trone ethvert betynget hjertes smerter og sorger. All annen kjærlighet er ufullkommen. Det er ingen annen medfølelse enn din som er fri for egenkjærlighet. Måtte alle mine tilbøyeligheter være helliget deg. Måtte det være min glede å tjene deg, måtte jeg gjerne ville følge deg, og "hvis så skal være" (1 Pet. 1,6), lide med deg. Måtte ethvert kors tape sin bitterhet derved, at jeg har deg ved min side. Måtte jeg føle at intet, uten fraværet fra deg kan fremkalle en  virkelig tomhet i mitt hjerte. Din nærværelse tar smerten bort fra alle prøvelser og meddeler sikkerhet midt under alle bekymringer. Måtte jeg være din både i liv og død.

Bestenk meg atter i denne morgen med din pakts blod. Måtte jeg hele denne dag føle hvilken glede det bringer å være forsonet med Gud. Måtte mitt hjerte bli en liten helligdom til din pris; måtte jeg fornemme likesom en luftning fra himmelen. Måtte jeg bli så aldeles opptatt av deg så jeg kan si: "Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden."

Himmelske Far! jeg overgir meg og alle mine til deg. "Gå i borgen for meg" (Jes. 38,14). Velsign du oss og "skjul oss under dine vingers skygge" (Slm. 17,8) inntil jordens "ulykke er gått over" (Slm. 57,2).

Hør denne min morgenbønn til deg og skjenk meg din forlatelse. Og alt hva jeg ber om er for Jesu skyld. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.