Det Gamle Evangelium

 

.

Kveld
.

Dag 17
.

 

 

 




Bruk denne Tilbake knappen!

 

Jeg vil tenke på deg gjennom nattevaktene

"Ta ikke din Hellige Ånd ifra meg." (Slm. 1,13).

"Det er til gagn for dere," sa Jesus, "at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende Ham til dere" (Joh.16,7). Hvor viktig må ikke Den Hellige Ånds embete være, når vår høylovede frelser kunne forestille sine disipler, at det tap og det savn, som Hans egen bortgang skulle volde dem, ville bli dem mer enn erstattet ved denne talsmann og trøster. " Det er Ånden som gjør levende" (Joh.6,63). Det er Han som virker den nye fødsel: "Uten at noen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike" (Joh.3,5). Det er Han, som setter synderen i stand til ved troen å gripe Jesus og motta frelsen: "Ingen kan kalle Jesus Herre, uten ved Den Hellige Ånd" (1 Kor. 12,3). Det er Ånden, som virker fremskritt i helliggjørelse; vi er frelst ved "Åndens helliggjørelse" (2 Tess.2,13). Det er Han, som på ny skaper det tapte gudsbilde og etterhånden mer og mer omdanner sjelen etter frelserens lignelse; Vi blir forvandlet etter det samme bilde fra herlighet til herlighet, og det av Herren, (det er) Ånden" (2 Kor.3,18). Det er Han som åpenbarer og forklarer oss det guddommelige ord, "de underfulle ting" (Slm. 119,18), som det naturlige øye ikke kan se. Det er Han, som avslører for oss det herlige forløsnings verk, som alene kan stille oss Herrens liflighet, fullstendigheten av Hans forsoningsoffer og hans nådes rikdom klart for øye: "Han skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mit og forkynne dere" (Joh. 16,14). Den troende blir selv et tempel for Den Hellige Ånd. Å! med hvilken hellig årvåkenhet ville ikke et Guds barn være på sin post mot enhver innbrytende fristelse, hvis den store, forunderlige sannhet: "Guds Ånd bor i meg," bestandig sto rett levende for hans sjels øye! Hvor omhyggelig ville han ikke søke å unngå og vokte seg for alt, hvorved han kunne komme til å bedrøvede den velsignede Ånd, "med hvilken han er beseglet til forløsningens dag" (Ef. 4,30). "Se!" synes Han å si, "jeg gjør alle ting nye." Det er Han, som virker den første begynnelse, det er Han, som midt under den åndelige forvirrings mørke sier: "bli lys." Han gir også nåde til å fortsette og fullende; - Han leder sjelen gjennom jordens vann og like inn til den gjenløste skare, som står for tronen og priser Faderen Sønnen og Den Hellige Ånd for den fullendte forløsning.

"Ta ikke din Hellige Ånd ifra meg." Ordet, sakramentene, bønn og prediken, alt er forgjeves uten Ham. Vår høylovede frelser - vår store yppersteprest - ble selv salvet med Den Hellige Ånd. Denne salvelsens olje, som er utøst over kirkens eller menighetens levende hode, "flyter ned på sømmen av hans kjortel" (Slm.133,2), og salver, idet den flyter ned, alle hans lemmer, og de ringe og ydmyke mottar mest.

Min sjel! dersom det er slik med deg, dersom Den Hellige Ånd slik rikelig utøses over deg, helliger deg og bereder deg mer og mer til den himmelske herlighet, da kan du den ene kveld etter den annen like inntil udødelighetens store morgen opprinner over deg, glad si:

i fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.