Min sjel! du er her fjernt fra ditt rette hjem. Så lenge du ferdes her på jorden, må du vandre i en ørken; men Herren har sørget for friske kilder til sine pilegrimer under vandringen gjennom denne tåredal. Han ser nådig ned til deres skrøpelighet og trang og sender dem den hjelp, uten hvilken den av Ham selv tente flamme ville tæres hen og slukne. Fra den Herre Jesus selv, livets store kildevell, springer det levende vann, ved hvilket sjelen næres og styrkes, ut.

 Leser! elsker du de av Herren anordnede nådens midler! Er sabbaten deg en hellig, en kjærkommen dag? Lyder du gjerne oppfordringen til å gå opp til Herrens hus? Har du følt at det er der, at "der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid" (Slm. 133,3). Fryder du deg på ny hver gang du får møte din tilbedte forløser ved Hans eget bord, for på ny å styrkes og befestes i det salige samfunn med Ham, din Herre og mester, og komme i hu den kjærlighet hvormed Han elsket deg i døden, ja i all evighet skal elske deg?

Se til, at det ikke er det motsatte av alt dette. Forekommer sabbaten, hvori du før var så glad, og som du regnet som den beste av alle ukens dager, forekommer den deg nå lang og trettende? er du mindre påholden i bønnen, sjeldnere i ditt lønnkammer, enn du før pleide? Er dine andaktsstunder, din gudstjeneste blitt mer hodets enn hjertets sak? Vær forvisset om, at i så fall er det tegn på en sørgelig tilbakegang. "Dere løp godt, hvem hindret dere?" (Gal.5,7). Vend uten å nøle tilbake til ditt forsømte lønnkammer, sett det ikke ut å korsfeste din synd, som ellers vil bli din fordervelse. Har du ikke atter og atter høytidelig lovet Herren, at du vil forsake den? Hvorfor vil du da atter tillate den å få herredømme over deg, berøve deg all din glede, hindre nådens virkninger og - bedrøve Ånden? Forsøm intet øyeblikk å søke det inderlige barneforhold gjenopprettet, "gi meg igjen din frelsesfryd" (Slm. 51,14). Den forlatte brud i Salomos Høysang fant sin herre igjen "ved gjeterhyttene;" (Høys.1,8) og "det skal sies om Sion: "Hver og en er født der. Og Han, den høyeste gjør det fast" (Slm.87,5). Du vil kanskje komme til å vente lenge ved Evangeliets "Betesda" (Joh.5,2) uten noen synlig velsignelse; men vær trøstig, paktens engel skal ganske visst i rette tid stige ned og vise deg, at "Herren er god mot den som venter på Ham,  mot den sjel som søker Ham" (Klag.3,25). "Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!" (Slm.27,14).

Min sjel! skatt nådens midler høyt, men skatt dem ikke for høyt. sett ikke midlene i stedet for midleren. De kan i det høyeste lignes med den stang, som kobberormen ble hengt opp på (4 Mos.21,8.9), de er kun det stillas ved hvilket du når opp til "hovedhjørnesteinen." "Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve!" (Slm.119,17).Det er ikke herrens alter, men Herren selv, som er Hans barns usigelige glede. Om derfor enn avtagende helbred eller smertefull hentærende sykdom skulle hindre meg i benyttelsen av de ytre nådens midler, så vil jeg dog frimodig se opp til den Gud, som, til tross for at "Han elsker Sions porter," dog ikke glemmer "Jakobs boliger" (Slm.87,2) og si

i fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.