Velsignede Jesus! Du min sjels sol, mitt livs lys! O bestrål du meg i denne morgenstund med ditt klarhets lys! Måtte jeg i denne dag rett nyte samfunn og forening med deg. Måtte jeg under utførelsen av alle mine plikter ha en salig fornemmelse av din nåde, og måtte dette hellige alle mine gleder og lette alle mine prøvelser.

Måtte det være meg den søteste og saligste av alle tanker, at du alltid er med meg, at jeg, om jeg enn ikke kan se deg med mine legemlige øyne, dog med troens øye kan oppdage din nådige nærværelse og fornemme denne din nærhet og åpenbaringen av din kjærlighet. Måtte forvissningen om, at jeg således har deg ved min side fordrive enhver engstelig frykt og tørre av enhver tåre. Måtte jeg høre deg også nå si til meg: "Se, jeg er med deg" - jeg er med deg nå - jeg skal være med deg "alle dager" (Mt. 28,20), og når denne verden er forbi, vil jeg, "at du skal være hos meg, hvor jeg er, så du må se min herlighet" (Joh. 17,24).

Å tilbedte frelser, hvor bedrøvelig fordunkles ikke din skjønnhet for mitt øye på grunn av min synd! Hvor lite formår jeg ikke å fatte din uutgrunnelige  kjærlighet, ditt vesens herlighet og din forsonings fullkommenhet. Skjul meg i klipperiftene, og når jeg er der, da "la meg se din herlighet" (2 Mos. 33,18). Måtte enhver ny åpenbaring av den kjærlighet, du har elsket meg med, vise meg mitt eget hjertes lunkenhet. Måtte det være mitt hjertes begjæring alltid å trenge inn til deg. Måtte mitt liv heretter bli en eneste stadig "Emmaus vandring," og dets timer gli hen gledelig, fordi jeg fryder meg i og har stadig omgjengelse med min oppstandne frelser, som alltid er hos meg. Velsignede Jesus, "bli hos meg, for det lider mot kveld, og dagen heller" (Luk,24,29). La meg vandre med deg i et nytt levnet. Gi meg din hellige ydmykhets Ånd, din villige lydighet, din tålmodighet under forurettelser. La meg ikke klage over å måtte bære det kors, som du så ydmykt har båret for meg; la meg ikke klage over mine prøvelser, når jeg tenker på dine. Måtte jeg få nåde til med hver dag mer og mer å betrakte ditt hellige og rene sinn, så jeg etterhånden mer og mer kunne bli omskapt etter din lignelse, fra herlighet til herlighet, idet jeg stadig skuer hen til og lengter etter den salige tid, da mitt øye ikke mer skal formørkes ved den ringeste syndens besmittelse, og jeg skal få bade meg i din evige kjærlighets hav.

Jeg takker deg for din nåde i den forgagne natt. Hjelp meg nå, at jeg må betrakte hver kommende dag som en ny nådes gave, ervervet meg ved din død, og at jeg derfor også må betrakte hver stund og time som "dyrekjøpt," og måtte således alle min dager, timer og øyeblikk heretter helliges ved ditt kors og innvies til din lov og pris.

Atter ber jeg deg: "Bli hos meg." Hvor du går, der vil jeg gå, og hvor du bor, der vil jeg bo. Bli hos meg fra morgen til kveld og atter fra kveld til morgen. Uten deg kan jeg ikke leve; uten deg gruer jeg for døden. Enten jeg lever eller jeg dør, la meg derfor være din, o Herre!

Forlat meg alle mine mange synder og overtredelser, og når dette livs korte bane er endt, la meg da få komme til deg, være hos deg og frydes ved beskuelsen av din evige herlighet. Amen. 

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.