Et menneskes ord kan skuffe oss, men Guds ord aldri. "Herrens tale er lutret" (2 Sam.22,31). Det er blitt prøvet av synderen; han ringeaktet det og omkom. Det er blitt prøvet av den hellige; han trodde på det og ble frelst.

Hvilken kostelig skatt har ikke Gud i det skjenket verden. Hvor mye naturens bok enn kan lære oss, så tier den dog angående det spørsmål, hvorledes en synder kan finne nåde for Gud. Skriften alene kan løse den gåte, hvorledes Gud vil handle med synderen. Uten å få dette spørsmål besvart ville vi ikke kunne leve i fred, ville heller ikke våge å dø i fred. Men o! Du dyrebare sendebud til oss fra Gud, hvilken glad tidende har du ikke brakt den arme domfelte verden: "Så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv" (Joh. 3,16). Om Bibelen enn ikke sa oss annet enn disse få, korte ord, så ville den dog være bedre enn "tusen stykker sølv og gull" "Slm. 119,72).

Men den er et uhyre stort magasin og forrådskammer - står åpen for alle - passer for alle - er bestemt for alle og tilbys alle; den er en uutømmelig mine - jo dypere du graver, desto rikere er den. Den har et ord i rette tid for den rike og for den fattige, for den unge og for den gamle, for den villfarende, for den tvilende, for den sørgende, for den troende, for den syke og døende. Leser! ta Guds ord for deg, sett deg ved Jesu føtter og si med et lite barns lærevillighet: "Tal Herre." Gå alltid til Guds ord, som om det mottok deg med den hilsen: "Jeg har et budskap fra Gud til deg." Hvert enkelt hjertes kammer er forskjellig, men denne nøkkel passer til dem alle. Gjør Guds ord til et tro speil, hvori du ser ditt eget bilde jo troligere du speiler deg i det, desto mer vil erkjennelsen av din skrøpelighet og besmittelse drive deg hen til forsoningens blod.

La Bibelen være din rådgiver i alle vanskelige tilfeller. Gjør den til din bestandige veiviser og ledsager, la den under alle dine sorger være deg en bestandig trøstens kilde, og ty også hen til den under alle dine fristelser. Er du tilbøyelig til å våge deg ut på en usikker eller farlig grunn, så la deg holde tilbake ved det spørsmål: "Hva sier Skriften?" Når fristelsen vil overfalle deg, så la det være din beskyttelse, ditt forsvar; "det står skrevet" (Mt. 4,4.7.10).

Den er en kostelig skatt til enhver tid, men især på den mørke og skyfulle dag. Om vi enn så lenge det er dagslys, kan hjelpe oss uten vårt fyrtårn eller vår ledestjerne, hvorledes ville fet gå oss uten den, når vi kom til å omtumles på det stormfulle hav i midnattens dype mørke? "Det er min trøst i min elendighet, at ditt ord har holdt meg i live," sier den hellige David (Slm. 119,50, 92).

Måtte jeg stadig skue fremad til og lengte etter den salige tid, da verken dette ord eller andre nådens midler trenges til, fordi "de trenger ikke lys" (Åp. 22,5) i himmelen.

Imidlertid vil jeg, idet jeg fortrøster meg til den evige Guds urokkelige ord og stiller meg min herlige utsikt for øye, - 

I fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.