Å evige. all mektige Gud, som atter har latt meg se dagens lys, skjenk meg i denne gag din nådes og kjærlighets rikdom. Hver ny morgen som du lar meg oppleve er et fornyet bevis på din forbarmende nåde imot meg. Å, måtte jeg ved denne din nåde bringes nærmere til hin dag, hvorpå det ikke følger noen natt - hin herlige, store dag, da alt mørke, all dunkelhet for alltid er forsvunnet.

Herre, jeg er uverdig til å trede frem for ditt hellige åsyn, og dog må jeg beklage at jeg ikke føler denne min dype uverdighet som jeg burde. Jeg er ikke rett villig til å skue inn i mine synders ubekjente dyp. Jeg kjenner ikke meg selv. Jeg har ikke noen rett erkjennelse av mitt onde hjertes ulegelige fordervelse. Mange av mine forbigagne overtredelser har jeg begravet i glemsel. Jeg har bedåret meg selv med den tanke, at mange av mine synder er så ringe og ubetydelige, at du ikke har aktet på dem. Likeledes har jeg vært altfor tilbøyelig til å tillegge meg selv æren for det ringe gode som jeg ved din nåde har kunnet utrette, i stedet for at jeg skulle gi deg all æren. Det har blandet seg stolthet i min ydmykhet og urene beveggrunner i mine beste handlinger. Mine beste beslutninger har vært vaklende og ustadige, og selv de reneste og minst egenkjærlige av mine handlinger ville ikke kunne bestå for ditt ransakende øye. Skulle jeg dømmes etter mine gjerninger, selv de aller beste, ville jeg bli fordømt.

Å du, som "ransaker Jerusalem med lykter" (Sef. 1,12), "ransak mitt hjerte." Bring meg til med angerfull bedrøvelse over min synd og i ydmyk selverkjennelse å rope ut med tolleren: Gud vær meg arme synder nådig" (Luk. 18,13).

Hjelp meg mer til aldeles å overgi meg selv og alt hva jeg har, til deg. Gi meg en slik dyp og levende erkjennelse av av mitt hjertes fordervelse, så jeg aldri kan føle meg trygg, bortsett fra når jeg holder meg nær til deg og stadig øser av forsoningens kilde. Måtte jeg daglig korsfeste meg selv, mitt fordervede hjerte og mine synder, som så lenge har gjort skilsmisse mellom meg og min Gud. Rens mitt hjertes tanker ved din Hellige Ånd, og la ingen urett herske over meg. La det være min daglige streben å bli deg mer og mer lik, og la din Ånd og din kjærlighet således bli utøst i mitt hjerte, at jeg for alle mine omgivelser måtte bli et levende vitnesbyrd om din nådes mektige kraft. Still du meg mitt høye, himmelske mål mer levende og stadig for mitt øye, og gi meg nåde til å vise verden, at det er salighet i å vandre med Herren.

Herre, "send ditt lys og din sannhet" (Slm. 43,3) til den formørkede verden. Måtte snart "hedningenes fylde gå inn" og "hele Israel bli frelst" (Rom. 11,25.26), så at alle jordens ender kunne se Herrens frelse.

Velsign alle mine kjære venner enten de er fjernt eller nær. Skjenk dem den arv, som tilhører dem, som frykter ditt navn! Forsvar dem nå med din mektige kraft og ta oss alle til slutt hjem til din evige herlighet. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.