Min sjel! streb etter å se Gud i alle ting og alle ting i Gud. Tap din egen vilje i Hans. Innlat deg ikke på noe, utfør ikke noen plan uten den bønn og det vilkår: "om det så er Guds vilje." Hvor ville det ikke hellige medgangen og mildne motgangen slik i alle ting å følge Ham som Israel fulgte den sky - og ildstøtte som ledet dem, - på Hans befaling slo opp deres telt - på Hans befaling brøt opp igjen for å dra videre. Enhver av Guds forsyns styrelser har noe å si oss, dersom vi bare ville lytte og høre. De er likesom veiviseren på vår vandring som fører oss på en rett vei, så at vi må gå til en by som vi kan bo i (Slm. 107,7).

Men akk! hvor ofte er ikke Guds forsyns førelser med oss likesom en hemmelighetsfull bok, hvis sider er fulle av dunkle hieroglyfer (sinnbilledlige tegn), til hvis løsning jorden ikke kan gi oss noen nøkkel. Men troen holder fast ved den forvissning at all verdens styrer må handle rett. Folkenes Far kan ikke handle urett imot dem. For den alminnelige iakttagers øye synes stjernene på den nattlige himmel å være en forvirret masse og følge avvikende, uordentlige baner. Men astronomen finner at hver enkelt stjerne har sin nøyaktig bestemte bane, og at de alle nøyaktig adlyder en  alminnelig ordenens og harmoniens lov. Det er troens herlige fortrinn med tålmodighet å kunne bie på den store åpenbaringens dag, da side etter side i den dunkle, hemmelighetsfulle bok skal bli oppklart, da den troende selv skal skrive på enhver av dem de ord: det er vel.

Guds forsyns styrelser kan vel stundom forekomme oss å bli mer og mer dunkle, så at alt, likesom når natten faller på, synes innhyllet i mørke. Men imot naturens orden og imot vår forventning skal det skje at "mot kveldstid, da skal det bli lys" (Sak. 14,7). Den tykke, truende sky skal da finnes å være ladet alene med velsignelser som vil regne ned over den troendes hode.

Min sjel! " hold opp og kjenn at Han er Gud" (Slm. 46,11). "Vær stille for Herren og vent på Ham!" (Slm. 37,7). Det hemmelighetsfulle "hvorfor," som du så lenge har ventet på, skal snart bli oppklart for deg. Den lange midnattsvakt vil snart bli avløst av den lyse morgen som du så lenge har speidet etter, så lenge lengtet etter.

Velsignede Herre Jesus! Hittil har du så trolig ledet og hjulpet meg på min pilegrimsvandring og vist meg din bestandige trofasthet og nåde. Det gjør meg godt å tenke tilbake på det, å komme i hu, hvorledes du er kommet meg til hjelp i prøvelser, hvorledes du har opprettholdt meg i nøden og frelst meg i fristelsens stund. Da "et menneskes frelse var forfengelighet" (Slm.60,13), kom du meg til hjelp. "Om jeg måtte si: Min fot vakler! - da holder din miskunnhet meg oppe, Herre!" (Slm.94,18). Og skulle jeg da ikke ta all din godhet og omsorg for meg inntil denne stund som et pant på din trofasthet også i fremtiden? I full fortrøstning til din faderlige omsorg vil jeg ikke bekymre meg for morgendagen, men holde fast ved den visse forsikring fra deg min trofaste Gud: "Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg" (Hebr. 13,5).

"For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg" (Slm. 6,8).

I fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.