Å evige, allmektige Gud! "Hvem er som du herlig i hellighet, forferdelig å lovprise, underfull i gjerning?" (2 Mos.15,11). Himlen og jorden er oppfylt av din majestet og herlighet. Du, Israels allmektige bevarer slumrer aldri (Slm.121,4). Ditt årvåkne øye følger meg hver stund. Når jeg ligger bevisstløs i søvnens armer, så vel som midt under livets tummel "enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier" (Slm. 139,3).

Jeg fryder meg ved å tenke på, at jeg her i denne verden, som "ligger i det onde" (1 Joh.5,19), ledsages av et slikt årvåkent øye. Velsignede Jesus, du har forutsagt meg at jeg her i verden har trengsel å vente, men ikke desto mindre vil jeg være frimodig, for du har overvunnet verden (Joh. 16,33). Du har selv vandret gjennom dette trengselens land, gjennom dets mørkeste steder. Jeg vil ikke frykte for det som du har trådt under føtter og overvunnet.

Men akk, jeg må bedrøves over at jeg ennå har så mye kjærlighet til den verden som korsfester deg - at dens gleder så lett vil lokke og fengsle mitt hjerte. Vend du selv mitt hjerte bort fra denne verden og hjelp meg å se den i det rette lys. Vis meg dens tomhet, hvor bedragelige dens løfter og hvor usikre dens gleder er, hvor forgjengelig endog det mest varige jordiske vennskap er. Jeg vil trøste meg ved den tanke at du Herre er "min sol og mitt skjold" (Slm. 84,12). Verden har bedratt meg, men aldri du. Led meg ved dit råd. Før du meg ved din mektige arm frem på min pilegrimsvandring gjennom dette livs ørken, så at jeg, om jeg enn er omringet av mine salighets fiender, dog kan være frimodig ved tanken på, at Han som er med meg, er større enn alle de som er imot meg.

Å du, som så inderlig ba for dine og sa om dem: "Disse er i verden" (Joh.177,11), å vend du fremdeles ditt medlidende øye til meg når jeg vandrer her, nedtrykt av synd og sorg gjennom denne tåredal. "Hellige meg i din sannhet" (v.17), så at jeg, skjønt jeg er i verden ikke må være av verden, ikke skikke meg like med den eller la dens dårlige og forfengelige vesen vinne innflytelse hos meg. Hjelp meg, at jeg om alt dette som engang var så fengslende og lokkende for meg, må kunne si: Min sjel er "som et avvent barn hos sin mor" (Slm.131,2). La meg som en "gjest og utlending på jorden," gi klart til kjenne, at jeg "søker et fedreland" (Hebr.11,13.14).

Hjelp meg, at jeg i denne dag under alle mine verdslige beskjeftigelser må ha en levende fornemmelse av at du er meg nær. La meg sette vakt over mitt hjerte og bevokte mine leppers dør. Måtte jeg under utførelsen av alle mitt livs sysler bestandig være oppfylt av en levende kjærlighet og inderlig hengivenhet til deg. Måtte jeg av erfaring kjenne at en enfoldig tro på Jesus er det, hvorved jeg overvinner verden. Å, måtte jeg av hele hjerte og sjel bestandig henge ved Ham, så skal jeg "mer enn seire" ved Ham. (Rom.8,37).

Hør min bønn for Jesu Kristi skyld. Forlat meg alle mine synder og la Hans dyrebare blod rense meg fra all synd. Hellige meg helt og aldeles ved Hans iboende nåde, så at min hele ånd og sjel og legeme må bevares ustraffelig ved vår Herres Jesu Kristi komme (1 Tess.5,23). Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.