Hvor velsignet er ikke den grunnsannhet: "Herren er blitt konge!" (1 Krøn.16,31). Å vite at det ikke gis noe tilfelle eller noen hendelse, men at Herren styrer alle ting, de minste med de største.

Den allmektige "sover" ikke som Ba'al (1 Kong.18,27). "Han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter" (Slm.121,4). Mennesket spår, men Gud rår. Han har styrt og vil fremdeles styre alle ting. Ingen kan forandre Hans beslutninger eller motstå Hans råd.

Min sjel! hvor oppmuntrende å vite, at alt det som møter deg og dine er således besluttet i Guds evige råd. Han er det som styrer alt, like til de minste omstendigheter i ditt liv, som bestemmer alle dets prøvelser, og Han , livets store Herre, er det som også bestemmer når din vandring her nede skal være endt.

Akk, dersom denne viktige sannhet sto rett levende for vår sjel, hvor ville den ikke bevare oss for den syndige tilbøyelighet til med engstelig bekymring p gruble over dette livs førelser. Det er jo Herren som i sin evige, uransakelige visdom tilskikker oss det alt sammen; Ingen kan motstå eller hindre Hans beslutninger. Det er ingen som tør si: Hva gjør du? Men alle skulle si: Han gjør alle ting vel.

Vi vil ikke våge med formastelig blikk å trenge inn i "de skjulte ting," som er for "Herren vår Gud" (5 Mos. 29,29). La oss glede oss og fryde oss over alt, hva Han i sitt vise kjærlighets råd finner for godt å anordne, og la oss ved alt det som forekommer oss dunkelt og hemmelighetsfullt, med barnlig ærefrykt rope ut: "O rikdoms dyp både på Guds visdom og kunnskap! hvor uransakelige er ikke Hans dommer og Hans veier usporlige (Rom.11,33).

Vår ydmyke Herre Jesus selv frydet seg ved betraktningen av Guds nådige forsyns styrelse: "Ja Far! for således er det behagelig for deg." Og det som var Ham en trøst og glede burde vel tørre av Hans lidende folks tårer og stille dets smerter.

Å, hvor arme syndere kunne ære deres Gud, når de i alle deres prøvelser, i alt det som møter dem, med rolig underkastelse under Hans vilje ikke ville se noen annen hånd enn Hans som både gir og tar, og si med Job: "Herren gav og Herren tok, Herrens navn være lovet!" "Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det" (Job 1,21: 12,9).

Det skulle ganske visst hjelpe meg til mer av mitt hele hjerte å be: "Herre, skje din vilje," når jeg i forbindelse med tanken på, at det er en Gud som styrer alt, stilte meg rett klart for øye, at alle Hans uforanderlige rådslutningers store mål er Hans egen ære. "Av Ham, ved Ham og til Ham er alle ting" (Rom.11,36). Hva mer kan jeg begjære? Alle ting! Guds ære og mitt beste.

I fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.