Å Gud, vær meg nær i din store nåde. Atter er en stille morgen opprunnet for meg. La meg få fornemme den salighet som de nyter, som hele dagen vandrer i ditt ansikts lys.

Å du, som er den beste og kjærligste av alle, lær meg midt under denne ustadige verdens solskinn og stormer, under dens gleder og sorger å kjenne, hva det er å ha en bestandig tilflukt og del i deg. Når jeg har deg og din kjærlighet kan jeg ikke bedrøves over noen mangel eller føle noen ensomhet. Om jeg ellers savner alt og er blottet for og berøvet enhver annen velsignelse, så har jeg dog den aller beste, hvis jeg har fred med min Gud.

Å, at min sjel og hjerte måtte rett opplates til å beskue og betrakte din uendelige elskelighet. Herre, det er mitt hjertes inderligste begjæring, at min arme, ustadige sjel måtte bli mer og mer likedannet med deg, og at jeg måtte lære å helt slippe min egen dårlige vilje. La min største bekymring og bestrebelse heretter være, at jeg mer og mer måtte tjene, elske og behage deg. Måtte alle dine førelser med meg, hvordan de enn måtte være, bidra til å fremme min vekst i hellighet. Når du sender meg medgang, måtte den da fremkalle hos meg en bestandig lov og takksigelse, for all din ufortjente nåde imot meg; måtte den motgang du lar meg møte, tjene til å lutre og rense meg for synden og alt verdslig vesen. Måtte syndens makt med hver dag bli mindre og mindre og nådens kraft større og større. Måtte min lengsel således være rettet imot den tilkommende verden, så at jeg med frydefull forventning skuer fremad mot den tid, da synden ikke lengre skal hindre min åndelige vekst, da Satans makt og mitt eget bedragelige hjertes forførelse skal opphøre, så at alle mine fornyede naturs krefter og evner kan helliges til din tjeneste i en verden av evig glede.

Å du velsignede Talsmann innenfor forhenget - du, som også nå treder frem for dine hellige under deres prøvelser og fristelser og ber for dem, at deres tro ikke må svikte (Luk.22,32), forunn du meg å bestandig nyte den nåde du har forespeilt meg. Bestenk du mitt hjerte med ditt blod og overvinn det ved din kjærlighet. Oppfyll meg med en dyp bedrøvelse over mine forrige synder og villfarelser, og skjenk meg kraft til heretter å vandre i lydighet for deg. La meg mer og mer få erfare, at "ditt åk er gagnlig og din byrde lett" (Mt.11,30), og at all tilvekst i hellighet også skaffer tilvekst i sann glede. Gjør min samvittighet mer øm mot synden og led meg til en mer barnlig hengivenhet og en hellig frykt for å gjøre en så nådig Gud imot, slik at jeg alltid med et glad og oppriktig hjerte må kunne rope ut: "sannelig jeg er din tjener!" (Slm.116,16).

Styrk og oppliv din gjerning alle steder. Ifør deg din makt og velde. Ta bort all hjertets hårdhet og blindhet, all ringeakt for ditt ord; la det bli vidt utbredt og bære rik frukt.

Velsign alle mine kjære. Hvor fjernt atskilte vi enn er fra hverandre, så kan vi dog alltid møtes for den samme himmelske Fars trone. Måtte vi alle her i tiden følge den samme nådens vei og møtes i evig herlighet hist oppe. Og alt hva jeg ber om er for Jesu skyld. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.