Hele den verden som omgir oss, er det klareste vitnesbyrd om Guds nåde. "Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren hegner om sitt folk fra nå av og til evig tid" Slm.125,2). Men ennå fastere enn disse, de uforanderlige ting i naturens rike er Herrens ord i nådens rike. "For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren" (Jes.54,10).

Vi kan skue opp til de nattlige stjerner og finne  din urokkelige trofasthet stadfestet; de står der således som du har befalt; de står der som et sinnbilde på Guds uforanderlighet, som den hellige David taler om: "Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen" (Slm.119,89).

 Å, hvor trøstelig er det ikke under all vår ubestandighet og utroskap å tenke på at Herren er trofast, at den troendes ubestandighet aldri forandrer, aldri kan forandre, Guds trofasthet.

Min sjel! kast ditt anker på denne sikre, faste grunn. Hold fast ved denne forvissning, som for mang en av stormer omtumlet sjel har vært som en polarstjerne i nattens mørke: "Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket Han dem til det siste" (Joh.13,1). Han elsker dem i livet - elsker dem i døden, når de skal vandre i dens skygges dal - elsker dem i herlighetens land.

Er du ikke i denne stund et vitnesbyrd om Hans trofasthet? Hvor ville du ha vært, dersom ikke Hans nåde hadde bevart deg og likesom en magnet dratt ditt hjertes ustadige tilbøyeligheter til Ham selv. Fra hvor mange fristelser har Han ikke frelst deg og grepet deg da du like ved avgrunnens rand var nær ved å styrte ned i dens bunnløse svelg. Han har styrt og vil fremdeles styre alt til sin egen ære og deres evige vel, "som ved Guds makt holdes opp" (1 Pet.1,5).

Jeg fryder meg ved å tenke på din trofasthet, o min Gud, du som hat lagt "til grunnvoll i Sion en stein, en prøvet stein, en kostelig hjørnestein" (Jes. 28,16). Du, Herre Jesus, ble prøvd av loven, av rettferdigheten, av mennesker, av djevler og ble dog standhaftig og trofast. Profeter, apostler, martyrer og hellige har prøvd deg; unge syndere, gamle syndere, døende syndere har prøvd deg, og du er blitt funnet trofast av dem alle og mot dem alle; og du er fremdeles trofast.

Min sjel! tenk aldri, når du møter troløshet hos dem som du anså for dine beste jordiske venner, at det skal være din lodd å vandre din vei i forlatthet og ensomhet. Den trofaste venn, Han som er mer trofast enn en broder, forlater deg ikke! Han er bestandig den samme. "Han blir ikke trett, Han blir ikke utmattet" (Jes.40,28). Hans trofasthet er en prøvet trofasthet, Hans ord er et prøvet ord; Hans vennskap er et prøvet vennskap. Han holder hva Han lover, ja Han "kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår" (Ef.3,20).

Når jeg nå i denne stund tenker på, hvorledes ditt trofaste frelserøye våker over meg, da kan jeg trøstig

i fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.