Å Gud, jeg takker deg fordi du har bevart meg i denne natt og latt meg våkne opp sunn og frisk denne morgen. Atter har du atspredt nattens mørke; måtte nå intet syndens mørke hos meg fordunkle din nådes og kjærlighets solskinn. Måtte det atter tilbakevendende dagslys være meg et sinnbilde på hin bedre stråleglans, hvormed du opplyser dines sjeler, når de får nåde til i Jesus å beskue en forsonet Gud, sittende på barmhjertighetens og nådens trone.

Jeg kommer til deg og bekjenner for deg alle mine vederstyggelige synder. Jeg har intet å anføre til min unnskyldning. Jeg har ikke aktet på dine advarsler, jeg har motstått din nåde, bedrøvet din Ånd. Det er din nåde, jeg har å takke for, at jeg ikke er fortært. At du ikke allerede for lenge siden har henvist meg med hele min forferdelige syndebyrde til det sted, hvor ingen nåde er å finne.

Men jeg fryder meg ved å tenke på at "hos deg er forlatelse, så du må fryktes" (Slm. 130,4), så at jeg kan komme med mine store synder til en stor frelser. Gi meg nåde til å føle, at jeg i Kristus har en forsonet Gud og Fader, at "Herrens navn er et fast tårn," til hvilket jeg kan "løpe... og bli berget" (Ordsprk. 18,10). Gi meg nåde til i selvfornektende ydmykhet å slippe all annen fortrøstning, alt annet håp, og som en dypt bøyet og ydmyk synder å kaste meg ned for Hans føtter, som har båret all min syndebyrde. La meg heretter få nyte dens salighet, "hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult" (Slm.32,1). Måtte mitt livs gleder forsøtes, dets sorger helliges og dets siste stund oppmuntres ved den trøstelige forvissning: "Jeg har fred med Gud" (Rom. 5,1). Måtte bevisstheten om, at jeg er i yndest og nåde hos deg oppmuntre og styrke meg under utførelsen av alle mine plikter. Dersom sorgens mørke sky skulle omhylle meg, så la meg føle, at det ikke kan være noen virkelig sorg eller bekymring for den sjel, som har funnet sin hvile i Jesu Kristi fullkomne forsoningsverk, og som har mottatt den salige fred, som gir likesom en forsmak på den evige herlighet.

Gi meg nåde til i de kommende dager å holde meg mer til deg. Måtte jeg, ettersom meget er meg tilgitt, elske meget. Måtte mitt liv være en stadig streben etter å fornekte og korsfeste meg selv og min synd, idet jeg søker å hellige min sjels beste krefter til Ham, som er villig til å "utslette mine overtredelser som en tåke og mine synder som en sky" (Jes. 44,22). Gi meg nåde til under livets mangehånde bekymringer og prøvelser med fryd å skue fremad til hin dag, da det ikke mer skal være noen synd og derfor heller ingen sorg - da hver tåre skal tørres av, og jeg i nytelsen av himmelens salighet skal erfare stadfestelsen av min frelsers ord: "Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud" (Mt. 5,8).

Å, led og styr du i denne dag alle mine tanker, ord og gjerninger således, at alle min sjels og legemes evner måtte anvendes i din tjeneste, til din ære. Og alt hva jeg ber om er for Jesu skyld. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.