Bruk denne Tilbake knappen!

Fredags kveldsbønn
Av Ludvig Hofacker

Hellige og rettferdige Gud! 

Jeg har ingen årsak til å le meget og være glad etter denne verdens vis, men vel, etter din kjære sønns ord, til å sørge.

Hvor dypt bør det ikke smerte meg at jeg har forlatt deg, den levende kilde, og i syndens tjeneste så lenge foraktet min himmelske arvedel, og oppdynget vrede over meg på vredens dag!

Ennå har jeg behag i synden; inntil denne dag er mitt hjerte hårdt og vantro, mine lepper urene, mine hender villige til urettferdighet.

Hva skal jeg svare deg, som har hengitt din Sønn i døden for meg elendige, og nå forgjeves spør etter fruktene av en takknemlig tro og en barnlig lydighet?
Herre, forbarm deg over meg og tilgi meg! Virk i meg sann anger, sann syndserkjennelse, som jeg aldri skal angre, så at jeg ikke i mitt dorske sinn skal sove og drømme meg like inn i døden!

Vekk meg opp, Herre, og opplys meg, og rop til meg: "Stå opp og bli lys, for din frelse, rettferdighetens sol, går opp over deg!"

Jeg er jo forløst, jeg er jo kalt til ditt salige samfunn ved Jesus Kristus - akk, så la Hans dyrebare fortjeneste, Hans nådekall, Hans tålmodighet ikke være forgjeves for meg!

Meget bedre er det å ikke være født, enn å gå evig fortapt! Meget bedre er det aldri å være født, enn å miste Jesus!

Herre Jesus Kristus! Likesom den spedalske faller jeg ned for deg og roper: herre, hvis du vil, så kan du gjøre meg troende og lydig! Ja gjør det; kast et blikk på meg og vend mine øyne til deg, og la meg vite at jeg er din, at du også har kjøpt meg!
Jeg går nå til hvile, o Herre! Velsign meg og bevar meg; men la meg ikke hvile, før jeg har funnet deg, for jeg er din for evig.

Dette skje, for din forbarmelses skyld! Amen.