Paul G. Sand

Å trosse på Herrens ord

Det er ikke så liketil å tro seg frelst, når man føler sin fortapte tilstand, da det forekommer oss, som om vi raner til, det vi ikke eier. Det ser ut som overgrep og tyveri, vi røver til oss det, som tilhører de hellige,, som vi ikke har noen rett til, så lenge vi er så elendige i alle henseender.
Ja, nettopp slik må det være, dersom det skal bli en virkelig tro på Gud. Det må se ut som ran. Derfor sier også Jesus: "Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg" (Mt. 11,12). "Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt" (Luk, 16,16).
Troen består i en pukking og trossing på, hva Gud har sagt. Den "er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser" (Hebr. 11,1).
Men når man slik skal begynne å trosse på Herrens løfte, dvs., å møte alle hjertets innvendinger, all samvittighetens anklage, all lovens truing og forbannelse med Herrens ord, da ser det mang en gang ut, som om denne vår tro er en selvgjort forstandstro, ja en tatt og derfor en død tro. Vi anfektes av den tanke, at den bare består i kunnskap osv. Dette er nettopp tilfelle da, når vi ikke straks kjenner noen fred og glede, noen lyst til Herrens bud og kraft over synden. .