Chr. Møller

De sang en ny - om blodet

Alle Guds folk i himmelen og de her på jorden, som er skikket for himmelen, har en eneste stor gjenstand for deres glede, og det er blodet. De "sang en ny sang," sier Johannes, "som ingen kunne lære," og som derfor nettopp var det, som skilte dem fra alle andre. Og denne sang lød slik: "Verdig er Lammet til å motta makt og visdom og pris og styrke og ære og velsignelse, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud" (Åp.5).
Ja, blodet er alle levende kristnes sang, ikke bare deres bekjennelse, som de regelrett tror, men deres sang, deres hjertes gledesgjenstand. Hos seg selv finner de ikke noe å berømme eller dvele ved med behag - de er alle noen elendige stakkare, fulle av all urenhet - synden er deres pine og plage og gjør dem ofte helt forsakte og bevende, så de ofte frykter alvorlig for å være åndelig døde og å ha bedratt seg selv. Det eneste som kan glede dem er, når de i evangeliet kan se et glimt av, hva Jesu blod gjelder for. Ja, dette er deres eneste berømmelse, deres "sang." Men det torde kanskje være nettopp dette stykke, som blotter din kristendom! Du frykter for at dette blod skal berømmes alt for høyt., alt for fritt og uinnskrenket. Der hvor det skjer, befinner du deg ikke vel - andre ting i kristendommen har egentlig bedre lyd for ditt hjerte.
Min venn! frykter du ikke for, at du på hin dag kan møte en mann med skinnende naglegap i hender og føtter, og hvis blod og sår du ikke har vurdert som din salighet og ditt hjertes alt? Frykter du ikke for, at Han vil møte deg med det spørsmål: "Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær?" Akk, er ikke din fromhet oppkommet og daglig oppkommer på den måte, at din forhungrede sjel har fred i blodet alene, så kan du med all din åndelighet ikke være skikket for himmelen - for du vil der finne en uendelig jubel om blodet, som vil bli deg alt for pinlig.