Jakob Traasdahl

Akk, mon det er svik i min ånd?

Du kjære Guds barn, som går likesom med et åpent sår i ditt indre, som svir og verker, - du, som med den erkjennende og åndelig årvåkne David må si: "Min synd står alltid for meg," og ikke har noe større ønske, enn at du riktig til gagns må bli renset i den "kilde som er åpnet  for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet" Sak.13,1 - du har ikke en svikefull, men en ærlig ånd.
"For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham?" 1 Kor.2,11.
Din ånd er blitt oppfylt av Guds Ånd, og den er løst fra falskhetens lenker, så det ikke lenger er om å gjøre for den å være glad, tilfreds og ha gode utsikter ved å holde seg på overflaten - nei, den vil sannheten, den roper: "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte!... se om jeg er på fortapelsens vei!" Slm. 139,23f. Herre, la mitt indre blikk være klart, la "det lys som er i meg," ikke være mørke og innbilskhet, men virkelig lys. La enhver hemmelig tilbøyelighet - ethvert skjult og farlig drag i min natur likesom også de hemmelighetsfulle farer og fristelser, som er forbundet med min livssituasjon, stå klart for meg, og hjelp meg å være årvåken og resolutt i min ånd til alltid å fly farene og bruke den rette medisin mot mine hemmelige sykdommer. .