Jakob Traasdahl

Israels sanne håp

Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Luk. 24,21.

Det er de trøstesløse synderes største ulykke, at de kommer til ordet med forutfattede meninger. Det går dem da, som det gikk jødene, som vel ventet Messias, - men ikke en slik Messias som den, som kom, og derfor forkastet de Ham til sin ulykke og ødeleggelse. Og likevel kunne ikke Guds ords forutsigelser passe på noen annen enn den foraktede nasareer.
Se på disse to (les i Luk. 24), som trøstesløse og ulykkelige dro seg tilbake fra skueplassen for deres skuffede håp. "Vi håpet at han var den som skulle forløse Israel," sa de. Nå var deres forventninger gravlagte, og likevel ble deres hjerter brennende i dem, da den ukjente medvandrer utla Skriftene for dem og beviste, at Kristus måtte lide og dø, dersom ordet skulle gå i oppfyllelse.
Se her! slik går det også med bedrøvede sjeler nå til dags. De går og venter på Jesus, men Han kommer aldri, som de venter Ham. Likesom jødene ventet på en jordisk hersker, som skulle fri dem fra det romerske åk, venter disse på en hersker, som på en hemmelighetsfull måte skal åpenbare sin herskermakt i deres hjerte, så de kan føle seg glade og lettet fra sine byrder, få makt til å seire over synden osv.
Merk - da først vil de tro på Ham, når de slik har erfart Hans makt. Men de skal aldri få erfare Hans makt på denne måte - for de stiller saken bak frem og vil ha virkningen før årsaken.

Nei, "Guds Ånd skal ta av mitt og forkynne dere," sa frelseren. Han skal forherlige meg, d.e. Den Hellige Ånd må lede oss til en frelser, som allerede har fullbrakt frelsesverket utenfor oss og lære oss å motta Ham som sådan.
Først da kommer  virkningen - først da blir syndebyrden borte fra hjertet og samvittigheten, når vi erkjenner og tror den sannhet, at Kristus var det Guds lam, som "bar verdens synd" og i sin død, "naglet skyldbrevet fast til forbannelsens tre."