Johan Arndt

Kristi kjærlighet

1. Den eldste – til Gajus, min kjære, som jeg elsker i sannhet. 2. Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt. osv. 3 Joh 1 -15.

Selv om nå denne Kristi kjærlighet er det aller høyeste gode i himmelen og på jorden - for i denne kjærlighet er alt godt innbefattet, - så er likevel Gud så villig og beredt til å gi oss dette høye gode, at Han endatil har sendt sin Sønn til denne elendighet, for ved Ham å gjøre oss delaktige i denne uutsigelige skatt ved troen. Og Han er mye villigere til å gi oss dette høye gode, enn vi er beredte til å ta imot det.

Når denne kjærlighet, som utøses i våre hjerter ved Den Hellige Ånd fornemmes, da gleder den mer enn all verden. Og om enn alle skapninger var nærværende, så lot den troende og elskende sjel dem fare og så seg ikke om etter dem, for Guds kjærlighets overvettes liflighets skyld. Og om alle skapninger begynte å tale, så var likevel Guds kjærlighets røst sterkere og lifligere enn alle skapningers røst. For denne kjærlighet forbinder og forener sinnet med Kristus og oppfyller det med alt godt, høyere og bedre, enn alle skapninger formår.
Dette høye gode kjennes, ses og smakes vel i ånden, men kan ikke utsies med ord, for alle ord er mye for lite, endatil til å betegne blotte skyggen av av det, fordi intet menneskes legemlige tunge kan nå det kostelige og liflige gode, som menneskets ånd føler.
Derfor hørte også Paulus uutsigelige ord, som det ikke er tillatt et menneske å uttale.

Og når et slikt kostelig gode unndrar seg fra sjelen, så er det større sorg, enn om den hadde mistet hele verden. Da roper man: å, du livsalige kjærlighet! jeg har knapt rett smakt deg, - hvorfor forlater du meg? Det går min sjel likesom en avvent hos sin mor, sier salme 131, 2.

Akk, din miskunnhet er bedre enn livet, la meg føle den. Min sjel tørster etter Gud - ikke noe annet kan mette eller glede meg.

Du min Herre Jesus sier: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv. Jeg har hittil ikke rett fornektet meg selv, derfor har jeg ikke rett etterfulgt deg. Du sier, den som ikke hater sitt eget liv, han kan ikke være min disippel og komme til meg. Akk, min Herre! jeg har ennå aldri rett hatet meg selv, hvordan har jeg da kunnet komme til deg og vært din disippel? Å Herre Jesus! du som er den rette Siloas dam, gjør med meg som med hin blinde, åpne mine øyne for at jeg rett kan se min synd og hjelp meg å komme til denne Siloas dam så jeg kan tvettes ren for mine synder. Hjelp meg av nåde til det. Amen .