Johan Arndt

Guds kjærlighet!

Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn...
1 Joh.3, 1 - 12

Hvor det er kjærlighet, der er forening, for det er kjærlighetens art å forene seg med den elskede.
Ettersom nå Gud elsket mennesket så høyt, så kunne det ikke være annerledes, enn at Gud etter fallet, av lutter kjærlighet og barmhjertighet, måtte forene seg med menneskene igjen og bli menneske.
"Herre, hva er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn at du akter på ham!" (Slm.144,3).

Menneskets sjel elskes så høyt av Gud, at likesom Kristus er Gud og menneske og forener seg med den menneskelige natur, med vårt legeme og vår sjel, slik elsker Gud vår sjel så høyt, at Han har lyst til helt og aldeles å utøse seg i i vår sjel, hvis den bare ville være fullkomment forenet og mennesket ikke motsto Ham. For det er en uendelig kjærlighet i Gud, som er uutsigelig.
Så er da dette et av de aller største bevis på Guds kjærlighet, at Gud ble menneske og viste seg som en rett menneske-elsker, idet Han påtok seg det, som er menneskelig, slik at Han kunne gi oss det som er guddommelig. Han ble et menneskebarn for at Han kunne gjøre oss til Guds barn, Han kom til oss på jorden for at Han kunne føre oss til himmelen. Å, et edelt bytte! - det skjedde alt sammen til det mål, at vi i Ham kunne bli elsket av Gud. Det er som om Gud ropte ned fra himmelen: "Å, dere mennesker! se på min kjære Sønn, Ham har jeg latt bli menneske, for at Han skulle være et levende eksempel på, og vitne om, min hjertelige kjærlighet til dere, så Han kunne bringe dere alle med seg til meg, og dere alle, ved Ham bli mine barn og arvinger.
Derfor kaller Herren alltid seg selv Menneskesønnen i evangeliet, av hjertelig kjærlighet til oss. Vi leser sjelden at Han kaller seg Guds Sønn, men alltid Menneskesønnen, av hjertelig ydmykhet og kjærlighet.

Å, Herre lær du oss å bruke denne verden som de som ikke misbruker den. La oss ikke falle i dens trelldom eller hvile i noen timelig ting, men la dem tjene oss og alltid føre oss nærmere til deg. Gi oss tilfredshet, når vi på vår pilegrimsvei ikke har av verden, det vi vil, og la nettopp vår lyst til deg bli styrket ved det og vår lengsel etter det evige liv bli forøket. Hellige vår trengsel slik, at på samme måte, som vi ved det blir en avsky for verden, et skarn og korsfestet for den, at også verden ved det samme blir korsfestet for oss og imot, for at vi slik mer og mer med sinnet kan oppløftes fra jorden og endelig etter vel overstått kamp vinne ærens krone. Amen.