Jacob Traasdahl

En medlidende yppersteprest

"For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd" Hebr. 4,15. - "En som har medlidenhet med oss i vår svakhet" - å, det går ikke så lett å tro dette, når vår syndeelendighet rører seg som mest og vi kjenner idel avmakt. Treghet, ulyst til bønn og ordets betraktning - da står Han jo straks for våre samvittigheter som en kald, streng fordringshaver, som setter et stivt dommeransikt mot oss. Men dette er ikke vår Jesus, men et fantasibilde, som vår egen fornuft og følelse har gitt fargen til. Nei, Han er meget mer lik den ømme mor, som visst ikke føler mindre kjærlighet for sitt barn, når dette lider av sykdom, - men tvert imot mer - og denne kjærlighet gjør henne medlidende, så hun lider med barnet og tar del i dets elendighet. Og slik er vår yppersteprest, sier apostelen. Like så visst som de svake nådebarn lider av synden som deres slemmeste sykdom, like så visst er Jesus medlidende med deres svakheter. Hvor nødvendig er det ikke, at vi i våre hjerter fastholder det bilde som Guds Ånd har malt av vår yppersteprest, og ikke lar oss lede av våre følelser og innbilninger - for hvis vi ikke fastholder det rette bilde, skal djevelen snart male vår frelser med slike farger og slik forvirre våre samvittigheter, at vi lik den fredløse Kain må virre om under en bestandig dom.
"Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg." Jes. 49, 15 - 16.