T. de Witt Talmage
Hvem rørte ved meg?
Å, hvor salig er det ikke
å vite, at når vi i troen rører ved Kristus, så
rører Han ved oss.
Den blodsottige kvinne, til hvem Jesus taler, rørte ved sømmen
av Hans kappe - og straks stanset hennes tolvårige blodflod - hun
ble full av liv og helse. En mann førtes frem til Kristus. Alle
hans lemmer var angrepet av den levende død, som vi kaller spedalskhet.
Hundrede doktorer til sammen kunne ikke helbrede ham. Den høyeste
legekunst sto avmektig overfor denne forferdelige sykdom. Men hva gjorde
Kristus? Han forordnet ingen medisin, brukte intet plaster, amputerte
ikke den sykes lemmer. Han rørte ved den syke, og han ble helbredet.
- Peters mor lå dødssyk i en ondartet feber, Kristus var
hennes lege. Han ga henne ingen feberfordrivende drikk, ingen dråper
- Han anordnet ingen diett. Han rørte ved henne, og hun ble frisk.
- To blinde menn kom vaklende inn i det hus, hvor Jesus var. De hadde
ingen synsevne. Den var helt borte. Han rørte ved dem, og de så
straks alle gjenstander. - En mann kom til Kristus. Trommehinnen i hans
øre vibrerte ikke lenger, og hans tunge var bunden. Kristus rørte
ved hans øre, og han hørte - han rørte ved hans tunge,
og han talte. - Et liktog kom langsomt ut gjennom byporten. En enke fulgte
sin eneste sønn til graven. Kristus kunne ikke se på hennes
tårer. Han la sin hånd på båren, og begravelsesdagen
ble forvandlet til en oppstandelsesdag.
Å. broder, det er godt å vite, at når vi med vår
smerte rører ved Kristus, så rører Han ved oss. Når
du i din nød og bekymring legger din hånd på Kristus,
veller hele Hans medlidenhet frem. Er vi fristet? Han har vært fristet.
Lider vi? Han har lidt mer. Er vi forfulgte? Akk, Han har vært mer
forfulgt. Er vi fattige? Han har vært fattigere enn noen av oss
- og det til vår rikdom. .
|