F. W. Krummacher

Den åndelige tiggerstav

Hvorledes Gud pånøder oss den åndelige tiggerstav

Ingen tar den av egen drift, nei, ingen. Den som skal bære den, han må Gud påtvinge den. Hvorledes gjør Gud det? Som Han vil. Han er ingen ensidig Gud - Han strammer ikke alt over en lest - allikevel betjener Han seg for det meste av Moses ved denne gjerning - ham sender Han hen til et slikt menneske og bringer det i samkvem og forretningsforhold med ham. Moses tilbyr i Guds navn saligheten. Mennesket spør: "Hva koster denne vare?" Handelsherren sier: "En fullkommen oppfyllelse av mine bud." Det forekommer ikke kjøperen å være for mye, og han vil betale. Den Hellige Ånd blander seg i saken og legger ut for ham Moses' fordringer etter deres sanne betydning. Mennesket undersøker sin moralske kasse, og resultatet er? En forferdelse til marg og bein. Hans dydskapital er langt fra tilstrekkelig til den lovede pris - men varen må han ha - han vil nå engang til himmelen, ikke til helvete. Kreditoren driver på. "Ha dog ennå litt tålmodighet!" ber synderen, "jeg skal betale inntil siste slant." Og nå går det løs påarbeide, løp og anstrengelse. Budene må holdes, - men akk, jo alvorligere streben, desto tydeligere innser han: "Det kommer intet ut av det - jeg går tilbake i stedet for fremad - jeg faller daglig dypere og blir kun fattigere i stedet for rikere og forøker gjelden i stedet for å forminske den!" Skyldneren spør sukkende: "Gir du da intet avslag i din fordring?" "Intet," er det barske, bestemte svar, "intet, enn ikke en tøddel!" Den armes angst stiger til det høyeste. Nye anstrengelser, nye fall, ny overbevisning. "Det er forgjeves!" Moses vedblir å tordne og skjelle. Da knekkes endelig det arme, engstelige menneske som et rør: "Jeg kan ikke mer - jeg er bankerott - jeg har intet å betale med! Jeg elendige! Jeg føler det, at jeg er forbannet! Hva skal jeg gjøre for å bli salig?" Tro på Jesus Kristus," roper en stemme fra det høye i hans sjel, "så skal du bli salig!- "Jesus Kristus? - hvem er det? - hva kan Han tilby? - Tør også en synder, en djevelens tjener, et dødens barn som jeg, håpe noe av Ham?" Slik spør han. - Han hører fredens evangelium - han erfarer budskapet om korset. Da går en nådehåpets stjerne opp for ham i sorgens natt. Han ser seg kastet hen til Jesus - Jesus er hans eneste håp. "Herre Jesus, forbarm deg over meg!" er grunntonen i hans sjel. Sukkende, vansmektende, gråtende synker han i støvet foran nådetronens fot, og i hans hånd hviler - akk, se dog! - den hellige tiggerstav, som vi har talt om. For den rette syndertrang og den bevissthet: "I Jesu blod alene er min frelse," er den tiggerstav, som man ikke kan bryte av gjerdet, som man ikke kan få for alt verdens gull, som man verken kan få lånt eller stjålet, men som faller fra himmelen ned på jorden, som Gud alene kan gi og som Han også rekker til alle sine elendige, til den tid og stund Han har utsett til det. .