Min bekjennelse er troen som jeg lever i, veien jeg går på, sannheten jeg har lært av den Hellige Skrift. Ved den Hellige Ånd er ordet forseglet i mitt hjerte. Det gir grensene for mitt virke så jeg kan bevares fra all falsk vei og gripe livets klenodium.

Jeg er kun en stakkars elendig orm. Ved min arvesynd og egen synd har jeg gjort meg for tjent til Guds vrede og unåde, døden her og  fordømmelse i evigheten.

Men Guds Sønn, Kristus Jesus, har gitt seg selv for meg. Han har forsonet meg med sin Far ved sitt blod. Gud til regner meg ikke mer min synd. Nei, han regner meg til rettferdighet at jeg tror på hans enbårne Sønns navn. Ved tro er jeg derfor i sannhet rettferdiggjort. Med det har den Hellige Ånd fylt mitt hjerte.

Fordi jeg nå altså er rettferdiggjort, har jeg funnet fred med Gud. Jeg er et Guds barn. jeg trøster meg lykkelig til Hans nåde og vet for visst at jeg verken skal se eller smake døden. Det evige liv skal bli mitt. Jeg har trengt gjennom fra døden til livet.

Nå har altså Gud i sin nåde tatt meg til seg ved min tro på Jesus. Da er jeg ikke én stund rettferdiggjort og så i neste stund uten rettferdiggjørelse. Nei, jeg er all tid og bestandig i Guds nåde. Den Hellige Ånd vitner alltid i mitt hjerte at jeg har barnekår hos Herren.

Hans nåde gjør meg ikke sikker. Den vekker meg heller hver dag. Den fornyer hver dag ånden innen i meg. For Gud, som virker alt godt i oss, lar en barnlig frykt bo i mitt hjerte. En sann skjelven for Hans hellige majestet sitter der. Det bevarer meg fra å synde i tillit til Guds nåde. Han renser og beskjærer meg som et frukttre, så jeg alltid kan bære mer frukt.

Min redning ligger i sannhet i syndens tilgivelse.

Gud har latt meg føle min manglende evne til å tro. Og så lot han meg se sin barmhjertighet og virket selv troen i mitt hjerte. Mitt hjerte har fått se, min ånd har fått erfare Hans sannheter. Alt står klarere for meg enn hva mine legemlige øyne ser, mine legemlige ører hø rer og hva mine legemlige hender føler.

I troen på Jesus er min begynnelse, midte og ende. Jeg forlater alt eget strev. Jeg erkjenner at jeg av meg selv intet annet kan enn synde. Av meg selv kan jeg ikke komme nærmere til Gud og hans lys. Men jeg holder meg til Guds rene og klare nåde. Da fødes en ny kraft i mitt hjerte. Da føler jeg troen som himmelsk lys og ild i mitt hjerte.

Det finnes ikke én vei ved hvilken jeg har vunnet rettferdighet og en annen vei som leder meg til helliggjørelse. Det er bare en vei. Den veien er sannheten og livet.

Så holder jeg meg altså til Kristus når jeg ber om tilgivelse for syndene. Og til ham og hans nåde setter jeg min lit når jeg trakter etter å bli sterkere i tro, i håp, i kjærlighet.. Så lett kan noe sette seg fast i sinnet uten at mennesket blir det var. Det rykker ham ut av det barnlige. Og så mener han å ville treffe bedre, men ved det viker han umerkelig bort fra evangeliet til loven. For evangeliet har englers enfoldighet Det gjør mennesket barnlig og god mot alle andre mennesker. I evangeliet er stor klarhet Det har et gjennomtrengende lys. En ren strøm av fred bor der. Der finnes hvile fra eget strev. Der kan en nyte Gud og hans salighet Salig er den som ikke lar sitt mål forrykkes. Hvor lett kan det ikke skje hvis man ser på annet en Kristus og ham alene! Ta ikke eksempel av andre mennesker. Fly ikke høyt og før tiden. Ingen kan legge en alen til sin vekst hvor mye han enn strever. Men Guds vei går på annet vis. For han har gjort det om intet som er noe. Så blir han selv alt i alle. Og alt dette er omsluttet i det ene: den som tror på Sønnen, har det evige liv.

Herre Jesus! Din gode ånd fører meg på jevne stier.