Men tross alt dette sier Jesus selv, med alvorlige og omsorgsfulle ord, at vi må være på vakt for djevelens listige og forførende makt. Den er så stor iblant oss at det er få som blir frelst. Matt. 18, 7. Matt. 24. Matt. 7, 14. Luk 13, 22-30 For så lenge vi lever her på jorden bærer vi vår falne naturs fiendskap mot Gud, og vår egenrettferdige falske tro på noe i, eller av mennesker til behag for Gud Rom. 7, 24-25. Derfor kan vi se, både av Guds ord og vår egen erfaring at det er bare hjelpeløse ugudelige, som tross alt i sannhet tar sin tilflukt til Jesus alene, og ikke har eller finner noe annet hos seg selv å stå for Gud med. Disse ikke bare vet det og taler om det, men virkelig klynger seg til det, og vitner av erfaring om Guds bryllupsdrakt for ugudelige.

Guds ord forkynner klart for alle at Han er Guds eneste frelsende bryllupsdrakt. Den som av en eller annen grunn, i sitt hjerte forakter eller forkaster Jesus, eller støtter seg til egne, eller andre vantro tilleggsgjerninger til Guds fullkomne frelse, blir stående skyldig for Gud. Han blir under Guds fullkomne hellighets krav og vredes dom. Johs. 3, 36. Gal. 5, 2-4. Jesus selv forkynner også dette i bl.a. Matt. 22, 1-14 i liknelsen om en konge som gjorde bryllup for sin sønn og innbød alle, både onde og gode. Alt var fullkomment ferdig og gjort i stand av kongen selv. Han gledet seg bare til å få gi dem deres verdighet ved å kle dem i bryllupsdrakten. Alle var velkommen, nøyaktig som de var, uten å kunne forandre seg eller pynte seg til verdighet, ja som den fortapte sønn i Luk. 15, 11-32, og som røveren på korset i Luk. 23, 39-42.

Jesus alene Guds bryllupsdrakt for ugudelige var det eneste som kunne gjøre dem verdige i kongens hellige øyne. For Gud har satt hele skaperverket med den falne menneskeslekt i et guddommelig nådeforhold til seg selv, ene og alene ved Jesus, før verdens grunnvoll var lagt. Da bestemte Gud selv i sitt evige frie råd at, alle ugudeliges hele syndeliv, fra foster i mors liv, til de går ut av verden skulle tilregnes Jesus. Hele Jesu stedfortredende hellige liv og gjerning, hans død og oppstandelse, med evig barnerett hos Gud skulle tilregnes alle ugudelige. Ef. 1. Johs. 1, 1-5 og 12-14. Kol. 1, 15-23. Hebr. 1, 1-4

Gud selv har, etter sitt eget frie råd, skrevet hele menneskeslekten i Jesus, som er selve livets bok i himmelen, før han skapte den. Guds ord formaner oss alvorlig, at vi må vokte oss for djevelens tradisjonsbetonte forførende fortolkninger nettopp på dette område. Rom. 2, 28-29. Ap.gj. 15, 1-11.

Denne forførelse gir falsk frelsesvisshet, så vi hviler med falsk trygghet i vantroens egenrettferdighets gjerninger istedenfor i sannhet å klynge seg til Guds evige fullkomne ferdige frelse i Jesus alene. Derfor forkynner også Guds ord så klart : At den helt ugudelige i seg selv, som alltid forgjeves leter i seg selv etter rettferdighet og hellighet som holder mål for Gud, er under Guds ords og ånds hellige påvirkning for å bli bevart i Jesus alene, Guds evige bryllupsdrakt for ugudelige. Guds ord forkynner og at den som ser seg helt ugudelig i seg selv og aldri finner hvile noe annet sted enn i Jesus alene, blir dermed dyktiggjort til å bære frukt som en levende gren i Jesus, og brukbar for Gud til all god gjerning i Guds rike blant menneskene. Rom. 6, 17. Johs. 15. Rom. 6, 14