3

De kristne får visselig bære den største del av jordelivets lidelser, og iblant dem må lidelsens barn især søkes. Mange, og det de bitreste lidelser på jorden, kan kun de kristne føle. Byrden av synden, den skrekkelige, bitre synd, bekymringen for sjelers frelse, djevelens rasende hat, bitterheten som voldes av de "falske brødre," og de smertelige erfaringer, som ikke sjelden gjøres i broderkretsen - alt dette er jo noe, som den store hop ikke har noen anelse om. All lidelse har sin grunn i synden - uten synd ingen lidelse. Et åndelig dødt menneske kan lide meget, fordi det ikke kan få sitt ønske oppfylt; men en kristen lider også, og det aller bitrest, fordi hans ønske er syndig. Og dessuten pleier jo, som Luther sier, "de kristne nesten å få skylden for all ulykke," så de i en viss betydning må, likesom deres Mester "bære verdens synd." Og dog - om du er så lykkelig å være en av disse, som Jesus har utvalgt av verden, og er blitt til skamme, nedslått, rådvill og fortapt med alt hva du har foretatt deg, ja " død fra loven ved loven," og har kun funnet redning i uforskyldt nåde, slik at Kristus og Kristus alene er ditt liv og din ros - o, da er du salig midt i all din lidelse, skjønt du da i større eller mindre grad er et av korsskolens lidende barn. Du har jo da en evig daglig forlatelse for alt, en evig fullkommen rettferdighet ved blodet og omsider et hjem hinsides hvor intet sukk lyder mer, og for dette skal korsskolen være deg en kostelig, om enn ofte bitter, oppdragelsesskole. "Alle ting - alle ting skal tjene dem til gode, som elsker Gud," og det er ingen andre og kan ingen andre være enn de, som lever av Hans nåde. .