2

Forunderlige ord, alltid skal nåden rikelig tilflyte oss. Så ser vi da her, hvilke dårer vi er, når vi så ofte i vårt hjerte tenker: Nå må vel Gud være trett av meg, nå må Han vel visst for mine synders skyld slutte med å skjenke meg sin nåde! - Slik er det ikke, Guds tanker og hjertelag er annerledes og større enn våre tanker. Han vil ikke gi oss sin nåde bare for en tid, noen måneder eller noen år, men alltid, så lenge vi ferdes her nede og trenger den. Han vil heller ikke gi oss sin nåde bare de tider, når vi føler oss fromme, alvorlige og synes vi kan hengi oss til Ham i bønn. Tro og kjærlighet, men også og aller mest da, når vi føler oss ugudelige, uverdige, hårde og elendige og det for våre øyne synes å være nesten forbi med oss.

Ikke bare da, når vi får være mer tro og lydige imot Ham, men også i de tider da utroskapen, gjenstridigheten og vantroen er større, som vi ser av Frelserens fremgangsmåte med Peter, da han hadde fornektet Ham. Ikke så at Han har behag i vår utroskap, men så, at Han ynkes over oss, elsker oss inderlig også da, omslutter oss med sin nåde, bevarer oss ved sin nådes makt, tukter oss, drar oss atter tilbake til seg og forlater oss alle våre synder.

I sorg og glede, i medgang og motgang, i trengselens og prøvelsens tider, når vi går gjennom vannene, gjennom flodene, gjennom nøden, gjennom luen, ja også gjennom dødens skyggedal, vil Han la sin nåde rikelig tilflyte oss, så rikelig at vi alltid i alle ting skal ha, alt hva vi behøver. I alle ting - atter må vi rope ut: O herlige ord! Nåde i alt og til alle ting. .