Av Martin Luther

Tro eller gjerninger

Intet kjød blir rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger. Rom. 3,20.

Jeg har så ofte formant til at en nøye skal skjelne mellom gjerninger og tro. For skjønt dette er blitt så meget framholdt og drevet på med at enhver vet det, brister det likevel over alt når det kommer til stykket, og en skal treffe avgjørelse og bedømme saken slik at en treffer det riktige. Troen, sier jeg, skal en holde fast ved i samvittigheten overfor Gud og ikke la noen lov få slå løs på den, det kan være menneskers eller Guds lov.

Når du derfor hører noen si:
Slik og slik må du gjøre, og vil tvinge den ene eller den andre gjerningen inn på din samvittighet og blande den inn i ditt forhold til Gud, så vit at dette visselig er djevelens lære. Du må da skille disse to, tro og gjerninger, så langt fra hverandre som himmel og jord, dag og natt, slik at troen alene er og forblir i hjertet. Gjerningene må bringes ut i det ytre levnet utenfor samvittighetens dom. Troen retter seg mot Gud, gjerningene mot nesten. Troen svever over alt hva lov heter; gjerningene ligger under loven og er tjenere under alle lover.