Av Martin Luther

Herrens tjeneste

Han er åpenbart en gang ved tidenes ende for å bortta
synden ved sitt offer. Hebr. 9,26.

Den som har fått se inn i dette og får nåde til å tro det, kan med glad hjerte og full visshet si: Jeg vet ikke mer av noen synder, for de ligger på Kristi skuldrer. Nå kan de jo ikke på en gang ligge på ham og på oss. Derfor kan jo ingen si om seg selv at han gjør fyldest for sine synder ved sin egen rettferdighet. For det å gjøre fyldest for synden og utslette synden tilkommer Kristus alene. Men Kristus er ikke et verk av meg eller deg eller noe annet menneske. Han er sann, evig Gud og sant menneske som har ofret seg for våre synder. Han bærer all synd, angriper den, drukner den og gjør den til intet i dåpen og på korset. Nå kan han forkynne for deg at han har gitt sitt legeme hen og gytt ut sitt blod for deg til dine synders forlatelse. Tror du dette, så er også dine synder deg forlatt. Du er from og rettferdig, du får den Hellige Ånd, du kan stå synden imot. Og når du av svakhet overvinnes av synden, skal den ikke tilregnes deg, så sant du blir i troen.
Dette kalles syndenes forlatelse.