Det Gamle Evangelium

 

 

 

Juleandakt

Av N J Laache 1831 - 92

Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.  Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det var ikke rom for dem i herberget.
Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe Og med ett var det sammen med  engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred  på jorden, i mennesker Guds velbehag.
Luk.2, 1 - 14.

De salige engleskarer priser Gud for det Han har gjort for oss mennesker. Det er vår glede himmelens engler gleder seg med, vår lovsang de deltar i, vårt takkoffer de bærer frem for tronen.

Derfor er de også kommet ned til jorden og gjør den til sitt tempel. For oss har Gud gitt sin Sønn; vår broder er Han blitt, vår Herre og frelser. På jorden er Han født, et menneske er Han blitt. Det som var besluttet i den treeniges evige råd, forberedt i årtusener og forjettet gjennom hele Det Gamle Testamentes tid, det er skjedd i dag: Guds Sønn er født av en kvinne.

Vi hadde latt oss bedra, solgt oss til djevelen og skulle vært evig fortapte; men nå er vi forløste og skal arve et evig liv. Gud selv er blitt vår frelser.

Jorden skal ikke mer være djevelens rike, hvor vrede, løgn og mord fra helvete hersker, men helliges hjem, hvor Gud tilbes i ånd og sannhet, og hvor kjærlighet, fred og Guds velbehag er utbredt. For her er Han som frir vår samvittighet fra trelldommens frykt, opplyser våre øyne til å kjenne sannheten og renser vårt hjerte, utgyter i det Guds kjærlighet og forener oss med den hellige og salige Gud.

Når vi tror den kjærlighet Gud elsker oss med, kommer den inn i vår sjel; vi elsker Ham, fordi Han har elsket oss først. Slik tar Han bolig i vårt hjerte.

Guds Sønn blir menneske for alle mennesker. Han fødes av en kvinne for å sette sitt liv til for alle.

Hør dette, alt hva menneske heter: for deg er Guds Sønn kommet, deg vil Han frelse; omvend deg til Ham, søk Ham i stallens krybbe, jeg mener i kirkens ord og sakramenter. Søk Ham alvorlig for å bli frelst fra synden, så skal du visselig finne Ham, og Han skal frelse deg.

_ Men dere fattige syndere, som sørger over deres synd, hjertelig lengter etter nåde og jager etter renhet; frykt ikke, men fryd dere med stor glede for dere hører det folk til som englepredikenen likefrem gjelder; den salige fryd, som fyller engleskaren, er rett egentlig deres. For alle som ydmyker seg, bekjenner sin synd og alvorlig vil frelses, de er nå frelste. Alle elendige og fattige som håper på Herren, er Hans folk, og disse eier denne "store glede."

Ingen kan beskrive deres lykke, og ingen kan berøve dere deres salighet. Den er dere gitt av Ham som har all makt, og den bevares for dere ved den samme makt og trofasthet. Dere eier en herlighet som er større enn alle englers.

Vi taler om det med ærefrykt, for herlige og høye er Mikael og Gabriel og serafene for tronen; så herlige at vi mennesker ikke kan se dem uten forferdelse. Men Gud selv, som de skjuler sitt ansikt for, er vår bror, og å skue inn i Guds råd til vår salighet er deres høyeste fryd.

Disse rene himmelske ånder, disse herlige hærskarer, som er så salige ved å stå for Gud, de fryder seg av vår fryd, og får av den glede som er oss skjenket av evighet, og deres salige gjerning er å tjene i det, og gå bud mellom himmelen og jorden.

Er ikke vår herlighet og ære stor? Den er overveldende stor, og salig ydmyker den vårt arme hjerte, salig oppløfter den det, salig fryder den det.

Gud har elsket meg slik fra evighet og elsker meg slik nå og i all evighet, at Han gir meg sin enbårne Sønn, og jeg elsker Ham igjen og skal elske Ham med evig kjærlighet. Gud er min Gud, og mitt hjerte Hans evinnelig.

- Ære være Gud i det høyeste! og fred på jorden! Og i mennesker Guds velbehag!