juleandakt

Tilbake til Julesiden

"Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for de hadde ikke rom i herberget."

Slik forteller evangelisten. Og i disse ord føres vi like til Betlehem for der å se det, som skjedde i stallen - den stall, "som er skjønnere og lysere og mer skinnende enn alle palasser i verden," som Gossner uttrykker seg.

Her i stallen finner vi da jomfru Maria og Josef og barnet, og i dette barn er den sanne Gud blitt menneske. Han eier himmel og jord, og dog ligger Han på høy og strå. Her kan vi vel si med den kjære Harms, at det ikke er godt å vite, hva man mest skal forundre seg over, enten at Han er så stor, eller over, at Han er blitt så liten.

For alt vil vi inderlig av hjertet si Ham vår ydmyke takk. Han kom ikke til verden for å dømme den, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.

En frelser vil Han være for hver den som vil la seg frelse. En sikker tilflukt for alle arbeidende og besværede sjeler. Hør dette, du arme, bevende og bange hjerte, som kanskje frykter for at Gud har forlatt deg og ikke mer vil være deg nådig. Hør dette, du som engster deg og skjelver ved synet av din synd og utroskap. I stallen fødtes barnet, som det Guds lam som bærer all verdens synd. Hør det: All verdens synder. Intet menneskes synd på den ganske jord er da glemt, heller ikke din. Han fødtes også for deg. Han døde også for dine synder og oppsto til din rettferdighet. Han ble et menneskebarn fordi du, nettopp du, skulle kunne bli et Guds barn. Han ble fattig for å gjøre deg rik. Han ble nektet herberge på jorden, for at du skulle kunne tas opp av Faderen i himmelen og få plass i lysets og livets evige boliger. Han ble lagt på høy og strå, for at du i evighet skulle kunne ligge i Hans skjød i paradiset. Han ble svøpt i kluter, for at du skulle kunne iføres rettferdighets rene drakt. Han led døden, for at du skulle ha livet.

Grip dette i fast og levende tro, du engstede sjel. Grip om Ham som din Jesus og bli frimodig i Ham og syng Ham med glede i møte: .

Å, vær velkommen, du edle gjest,
for synderes skyld du kommet er
I dette elende her ned til meg;
Aldri kan jeg fulltakke deg.