Av Sarah Olsen

Vår forløsning stunder til.

Guds barn må ofte sukke under motgang og besværligheter. De har ingen glede i denne verdens glede og herlighet. De er fremmede og utlendinger på jorden, utsatt for fristelser, hat og bespottelse. Men det vil ikke alltid forbli slik.

De skal en gang bli fridd ut fra alt ondt; de skal en gang bli forløst fra denne jordiske hytte, dette trengselens land, "til Guds barns herlige frihet." Og hva kan være mer gledelig for dem enn å vite, at denne tid er nær, at deres forløsning stunder til? Hva kan glede dem mer enn tanken om, at de snart skal være evig forløst fra alt ondt, at de snart skal få være hos deres kjære frelser i himmelen, hvor det er hvile og fred. Og at de skal få se Ham, på hvem de har trodd og hvem de har elsket og forventet?

Visselig er det intet, som kan lignes med dette salige håp. Det oppmuntrer dem til utholdenhet; det gjør dem skikket til å tåle og lide alt for Jesu navns skyld. De lengter etter den tid, da dette håp skal bli til virkelighet. Med glede oppløfter de deres hoder, når de ser havet og bølgene begynner å bruse og himmelens krefter rokkes, for deres forløsning stunder til; deres strid er omme. Trengselen er forbi, og nå kommer Jesus med en evig forløsning for dem, nå kommer Han med lønnen for å betale enhver etter hans gjerning.

Å, hvor det fyller min sjel med alvor å tenke på det! Det bringer meg uvilkårlig til å spørre meg selv: Er jeg et Guds barn? Har jeg funnet nåde hos Gud? Er det min forløsning som nærmer seg, eller er det min dom? Å, hvor alvorsfullt dette er! Og hvor nødvendig å stanse for dette i tide, før det er for sent. "Se, nå er den behagelige tid, se, nå er frelsens dag." Nå er tiden til å søke Herren. Nå er det tiden til å dra rett nær til Gud og berede seg for den store forløsnings dag, som stunder til.

Brødre og søstre! Måtte vi i sannhet befinnes å være Guds barn, og måtte det være vår del og lodd en gang å samles med Herrens forløste i det himmelske Sion! .