Tilbake 

 

En trofast Skaper og en trett skapning
Av Horatius Bonar

«Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig.

Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige». Jes. 40:28-31

  

   Dette var Guds svar til Israel i deres vanskelige dager. Det er fortsatt Hans svar til en motløs ånd som mener at saken er håpløs og mener seg forlatt av Gud. Gud selv taler slik i sin kjærlighet til slike. I stedet for å ta hver klausul separat, la oss klassifisere de forskjellige punktene som er gitt oss: -

(1.) en trofast Gud.

(2.) en trett synder.

(3.) en trofast hellig.

1. En trofast Gud.

   Det er mot seg selv at Han drar våre urolige øyne - «Se på meg». «Stol på i Herren». Han undrer seg over at vi ikke burde ha kjent eller hørt om Ham og Hans storhet. Eller at hvis vi har hørt om Ham, så burde vi aldri gi rom for motløshet. Med en slik Gud å gå til, hvordan kan vi da være for forsiktige eller urolige?

(a.) Hans navn.

   Det er firefoldig, og hver av de fire deler er store og egnede - «Gud», «Den evige», «Herren», «Skaperen av jordens ender». Hvilket navn, hvilken erklæring om dette navn! Fortreffelighet, varighet, liv, makt - ALT er her hos Ham! Å, sannelig, de som kjenner et slikt navn vil stole på Ham.

(b.) Hans karakter.

   «Han blir ikke trett». «Han blir ikke mødig». Han er uransakelig i visdom. Her er den trofaste Gud, - Gud bare visdom. Tidligere tider har bevist at Han er slik. Opplevelsen av de som har kjent Ham har båret vitnesbyrd om Ham. Tid, arbeid eller vanskeligheter, kan ikke gjøre Ham svak eller trett.

   Intet på jorden, i himmelen eller i helvete kan påvirke Ham. Han har virket hittil, virker fortsatt (Joh. 5:17), og Han blir ikke trett.

(c.) Hans veier.

   De er ikke som våre. De er veier til sannhet og kjærlighet. Han gir det. Han gir alltid, og gir mer og mer. Blir aldri trett av å gi. Gir kraft, styrke, alt som trengs. «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham»!

   Dette er den Gud vi har å gjøre med! Slik er Hans navn, Hans karakter og Hans veier! Har vi ikke kjent eller hørt Ham? Å kjenne Ham er livet. Å høre på Ham er fred for alltid.

   Dette er Guds svar til det gamle Israel og i dag til deg!

2. En trett synder.

   Objektet mot hvilken denne mektige Guds kraft er vendt, er en synder. En som er «svak», som «ikke har noen kraft». Det er den ytre hjelpeløshet hos objektet som tiltrekker Ham. Det er ikke «de friske, men de syke» Han tar seg av. Det er deres sykdom og skrøpelighet som skaper tiltrekningen og dragningen. «For mens vi ennu var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige».

   Dermed møtes de to ytterpunktene: Skapelsens svakhet og Skaparens makt. Begge passer nøyaktig til den andre, og begge krever den andre. Det er denne tilstanden som viser dårskapen hos de som fortviler over at de ikke kan bli frelst fordi de er så svake.

   Sannheten er at de enda ikke er svake nok til at Gud kan frelse dem!

   De må komme enda lavere ned i hjelpeløshet før Gud kan gjøre sin gjerning. Hør: Det er vår styrke, ikke vår svakhet som er vår hindring og stengsel. Det er de svake som Gud er på jakt etter, ikke de sterke. Jo svakere jo bedre, for at HAN kan vise sin styrke. «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke». «Bare i Herren, skal de si om meg, er rettferdighet og styrke». «For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk».

   Det er våre «svakheter» Gud bruker som sin mulighet til å forstørre sin nåde og makt. Er du villig til å ta den lave plassen som Gud tildeler deg, der Han alene kan frelse?

3. En trofast hellig.

En hellig er her beskrevet som en som «venter på Herren». Han har kommet dit at han oppgir alt annet, og må vente på denne levende og mektige Gud alene. Det er slik han blir sterk, midt i sin svakhet. Hans svakhet blir ikke mindre enn den var, men han får en Stedfortreder som er Herrens styrke. Alt annet, selv de unge og sterke skal mislykkes, men han skal ikke. Når alle andre gir opp, skal han stå. Han skal løfte hodet. Dette er beskrevet i fire bilder her i vår tekst:

(a.) De som venter på Herren, skal få ny kraft.

   Vår kraft sløves av daglig bruk. Deres økes og fornyes. Det som vil utmatte og slie ut andre, skal styrke dem. De skal bli sterkere og sterkere. Jo større deres tidligere svakhet var, desto større er deres nåværende kraft.

(b.) De skal løfte vingene som ørner. Mange høye høyder skal de stige opp til og kunne se ned på verden under dem. Høyere og høyere opp fra Libanon skal de se ut fra Senir, Hermon og Amana topper (Høys. 4:8), fra «fjell med duftende urter».

   Slik Gud bar Israel gjennom ørkenen på ørnevinger, slik skal de bli båret. De som en gang ikke hadde styrke til å krype eller bevege seg, har nå styrke til å fly som ørn. Slik er styrken som kommer ut av deres svakhet.

(c.) De skal løpe og ikke bli trette.

   De flyr eller svever ikke alltid, men når de løper, - løper deres løp her, - da skal de ikke bli trette. De skal løpe med tålmodighet, utholdenhet, suksess, triumf. Deres løping skal alltid være et velsignet og utrettelig løp.

(d.) De skal gå og ikke bli mødige.

   Den største delen av deres liv skal være en vandring. Noen ganger skal de fly eller løpe, men generelt går de. De fortsetter å bevege seg framover uten opphør. Under denne vandring skal de ikke bli svake. Det kan bli lenge, men de skal ikke bli mødige. Det kan bli tøft og mørkt, men de skal ikke bli mødige.

   Her ser du den sterke hellige, skapt av en svak synder, ved kraften fra en trofast Gud. Vent bare du svake hellige på Gud, og du skal erfare Hans makt. Hvordan Han vil opprettholde og styrke deg til enden, for at du må stå uten lyte for Ham ved Hans komme. «Han verner sine frommes føtter».

 

oOo