Juleklokker
Av Olav Nergård

Et trøsterikt syn for engstede sjeler
Av Laurits Nilsen

"Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe - for de hadde ikke rom i herberget."

Slik forteller evangelisten. Og i disse ord føres vi like til Betlehem for der å se det, som skjedde i stallen - den stall, "som er skjønnere og lysere og mer skinnende enn alle palasser i verden," som J. Ev. Gossner uttrykker seg.

Her i stallen finner vi da jomfru Maria og Josef og barnet, og i dette barn er den sanne Gud blitt menneske. Han eier himmel og jord, og dog ligger Han på høy og strå. Her kan vi vel si med den kjære Harms, at det ikke er godt å vite, hva man mest skal forundre seg over, enten at Han er så stor, eller over, at Han er blitt så liten.

For alt vil vi inderlig av hjertet si Ham vår ydmyke takk. Han kom ikke til verden for å dømme den, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.

En frelser vil Han være for hver den som vil la seg frelse. En sikker tilflukt for alle arbeidende og besværede sjeler. Hør dette, du arme, bevende og bange hjerte, som kanskje frykter for at Gud har forlatt deg og ikke mer vil være deg nådig. Hør dette, du som engster deg og skjelver ved synet av din synd og utroskap. I stallen fødtes barnet, som det Guds lam som bærer all verdens synd. Hør det: All verdens synder. Intet menneskes synd på den ganske jord er da glemt, heller ikke din. Han fødtes også for deg. Han døde også for dine synder og oppsto til din rettferdighet. Han ble et menneskebarn fordi du, nettopp du, skulle kunne bli et Guds barn. Han ble fattig for å gjøre deg rik. Han ble nektet herberge på jorden, for at du skulle kunne tas opp av Faderen i himmelen og få plass i lysets og livets evige boliger. Han ble lagt på høy og strå, for at du i evighet skulle kunne ligge i Hans skjød i paradiset. Han ble svøpt i kluter, for at du skulle kunne iføres rettferdighets rene drakt. Han led døden, for at du skulle ha livet.

Grip dette i fast og levende tro, du engstede sjel. Grip om Ham som din Jesus og bli frimodig i Ham og syng Ham med glede i møte:

Til toppen 

Barnet i krybben
Av Einar Kristoffersen

"I dag er det født dere en frelser som er Messias, Herren - i Davids by." Luk. 2, 11.

Et barn! Gud, et barn i en krybbe! Det stopper opp for menneskelig fornuft og forstand her, stilt overfor dette for oss så forunderlige budskap; juleevangeliet!

Å, hvor hjelpeløst og grunt viser ikke menneskehjertet seg å være i møte med de dype åndelige sannheter i Guds ord, selv der de kommer til oss kledd i en så enkel drakt, at et barn skulle kunne forstå det. Ja, det stiller menneskehjertet frem i sitt rette lys dette. Gudfremmed! Fremmed for Hans veier og Hans kjærlighet, ja, også aldeles fremmed for sin egen sanne tilstand.

Dette lyder år etter år utover tettpakkede kirker, gjennom blader, aviser, radio og TV: «Han er Messias, Herren! Han er Messias, Herren!»

Dette til tross, er det likevel bare en og annen i dette havet av mennesker som virkelig hører budskapet. Dette fattige, utstøtte barnet i krybben, er Herren, kommet til din frelse!

Budskapet inneholder jo mer enn at Han er Herren, ja, takk Gud, det inneholder mer. Han ble ikke menneske for sin egen skyld. Nei, i dag er det født dere en Frelser! Dette barnet er en Frelser. Vår Frelser! Din og min Frelser!

Det er som om gode og onde gjerninger, menneskelig innsats, godhet og menneskelig ondskap, samles i samme sekk og settes fullstendig til side. Så lyder det et budskap, et ord ifra Guds munn, i stedet: «I dag er det født dere en frelser, som er - Herren!»

Barnet i krybben, Han skulle gå inn under samme kår som oss i verden (Gal. 4, 4), oppfylle Guds lov i vårt sted, d.v.s. i alle deler gjøre Guds vilje av hjertet. Som barn, som ungdom, som voksen. Mt. 5, 17. Her har du det fullkomne liv, den fullkomne rettferdighet, som du i deg selv mangler for Gud, som barn, som ungdom, som voksen. Rom. 5, 19.

Gjennom dette sitt liv, det Han led, skulle Han fullendes, Hebr. 2, 10, og beviselig være det lyteløse offerlam som loven i så lang tid hadde vitnet om; Jesus! Det gir stor frimodighet i troen å se Jesus slik. Som oppfyllelsen av et løfte.

Nå var Han kommet; det var det englene vitnet om, og priste Gud for, den første julenatt der ute på Betlehemsmarkene. De så dette ubegripelige under; Gud var født inn i verden som et menneske, under menneskets kår.

Du som leser dette; Våkn opp! stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg! Ef. 5, 14.

Ingen vil nekte eller ta fra deg verken «julestemning» eller «julekos», nei, behold nå gjerne det, men for all del; våkn opp for hva julens egentlige innhold er, mens det ennå er tid. "Deg er i dag en Frelser født, Han er Messias, Herren!"

Med dette i hjerte og sinn skal vi få ønske hverandre en velsignet julehøytid, og et godt nytt år!

Til toppen 

Se!

Av Lorenz Chr. Rezius 1745 – 1818

Og se! ennå er Han på sin side, den samme trofaste venn, ja tørstende og lengselsfull etter din frelse.
"O kunne du Hans hjerte se, som lenges etter dem, som synder!" Han ville gjerne tildekke, ja, utslette all den utroskap du har begått imot Ham, og ha deg så kjær, som om du aldri hadde bedrøvet Ham, når bare du ville vende tilbake og få din pakt med Ham fornyet.
Kanskje du merker i denne stund et kraftig slag på ditt hjerte - akk, tro meg, det er din venn, som står for døren og banker. Gid du ville høre Hans røst!
Han har ikke glemt deg, skjønt du har glemt Ham, å nei, Han går ennå etter deg og begjærer ditt hjerte, og vil ikke slippe deg, før Han får ditt ja.
Så gled Ham da nå! Du har så mye, kanskje i mange år, bedrøvet Ham - unn Ham da nå den glede, at Han må vinne deg, siden Han nå setter så høy pris på ditt hjerte - det er da visst ikke for godt til Ham.

Til toppen

Arkelausmennesker
Av Wilhelm Beck 1829 - 1901
 

"Og han stod opp, tok med seg barnet og dets mor, og kom til Israels land. Men da han fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, var han redd for å dra dit. Varslet av Gud i en drøm, drog han til Galilea. da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret, for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at Han skulle kalles en nasareer." Mt. 2,21-23.
 

Herodes var nok død, og Arkelaus som regjerte i hans sted ville kanskje ikke slå Jesusbarnet i hjel; men det var allikevel noe ved denne Arkelaus som Josef var redd for; han var redd for at Jesu liv dog ikke var riktig trygt i Betlehem, og ikke riktig kunne trives hvor Arkelaus regjerte; og derfor drog han til Nasaret hvor Arkelaus ikke regjerte.

Kjære Guds barn, det er ikke bare en Herodesfamilie her i verden, som vil slå Jesuslivet i hjel og ikke kan fordra at Jesus lever i oss, men det er også en Arkelausfamilie her i verden, som vel ikke liketil vil ha Jesus slått i hjel eller Jesuslivet bort, men allikevel kan Jesuslivet ikke riktig trives, der hvor denne Arkelausfamilie regjerer.

Og spør du hva jeg mener med dette, så vil jeg svare: det er for det første en del mennesker som er slike Arkelausmennesker, som egentlig synes ganske godt om Jesus og om det liv, som kommer fra Jesus, og som derfor også synes godt om at Jesu liv lever i folk, - "men med måte! Ingen overdrivelser, sier de, med måte er allting godt," med måte er det også godt å være troende, men det må da også være med måte. 

Det er den slags folk som nok vil være troende, men ikke hellige; det er overdrivelse, sier de; nå kjenner du visst en hel mengde Arkelausser; det er den slags mennesker som nok vil leve et hellig liv, men det må ikke gjøres denne forskjell mellom vantro og troende; det må ikke være den skarpe grense mellom de to riker og de to folk; det er den slags mennesker som sier: Jo, det er godt å være sammen med andre troende mennesker og tale om de hellige ting og synge salmer sammen - med måte; men det er også godt å være sammen med verdens mennesker og spille med dem og danse med dem og more seg med dem - med måte naturligvis; pent må det gå til, ingen overdrivelse, det følger av seg selv.

Se, der har du en hel mengde Arkelausmennesker. Ja det regjerer en mengde både velærverdige og høyærverdige Arkelausser rundt omkring i vårt lands kirker som tenker slik og handler slik og lever slik, og det viser seg også, at der hvor disse Arkelausser regjerer, der kan Jesuslivet ikke trives i menneskene. Og derfor sier jeg til alle mine troende brødre og søstre: Vil du gjøre Josefgjerningen, vil du våke over Jesuslivet i deg, så gå utenom alle Arkelausser, utenom alle de prester som tenke slik og taler slik og lever slik; og skal dette bli utlagt slik at jeg sier dette bare for å samle mennesker om meg selv og dra dem fra andre prester, da sier jeg: Så la den løgn om mig føyes til de andre; jeg vil heller ha det rykte på meg, enn jeg vil tie stille og glemme å advare min bror og søster mot å gå dit, hvor Jesuslivet ikke kan trives.
Og det er nå en hel mengde andre mennesker, som verken er velærverdige eller høyærverdige, men allikevel hører til den samme Arkelausfamilie, som vel bestandig vil ha noe med Jesus og Jesuskivet å gjøre, men alltid med måte; det er disse måteholdsmennesker, som holder måte med allting, men især over Jesuslivet, især med kristendommen.

Og vil du, kjære Guds barn, gjøre din Josefgjerning og våke over Jesuslivet i deg, så gå utenom de mennesker, vokt deg ikke bare for Herodesfamilien, men vokt deg også for Arkelausfamilien, for de mennesker, som ingenlunde vil forby deg å være et troende menneske, men som allikevel vil ha det slik, at om du er venn med dem og holder deg til dem, da kan Jesuslivet ikke trives i deg; gå utenom dem, som Josef gikk utenom Betlehem og Arkelaus' regimente med sin Jesus.

Til toppen

Mitt hjerte alltid vanker

Mitt hjerte alltid vanker
I Jesu føderum,
Der samles mine tanker
Som i en hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
Der har min tro sin skatt,
Jeg kan deg aldri glemme,
Velsignet julenatt!

H.A. Brorson

Til toppen

Juleandakt
Av N. J. Laache 1831 - 92

Nå hjertenskjære Jesu Krist, gjør deg en seng uti mitt bryst!

 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette. Jes, 9,6-7.

Nå skal vi glede oss med stor glede for Herrens ansikt, likesom gleden er om høsten, som man fryder seg, når man utdeler bytte. For åket og riset og kjeppen har Herren sønderbrutt som på Midians dag. Gideon har knust avgudsaltrene, slått fiendene og gjort oss fri. Dette barn, som er født, er vår broder, - men også Guds enbårne. Han er en av oss, men samtidig evig Gud. Faderen har gitt oss sin Sønn - Han hører oss til, Han som er fyrste over alt og alle, over himmelen og jorden, over lov og synd, over død og djevel. Han er rettferdig og oppfyller all rettferdighet for oss. Han er livet og knuser dødsfyrstens hode. Han tar all vår sak på seg, - dertil er Han gitt oss, - Han selv treder vredens persekar alene. Han alene slår Goliat. Han tilintetgjør Ba'al og hans profeter. Gud har ikke overgitt oss i vår elendighet, men forbarmet seg og gitt oss sin Sønn til Frelser, Rådgiver, Far, Fredsfyrste. Vi var fortapte, men er det ikke lenger, vi er frelste og salige - vi var fanget, men er fri - vi var dødsens, men eier nå det evige liv. Han har gjort alt godt igjen og brakt oss rettferdighet, kjærlighet, fred og salighet. Min Jesus, hvordan skal jeg takke deg! Min himmelske Far, hvordan skal jeg takke deg! "Et barn er oss født, en sønn er oss gitt": født oss, gitt oss, det er idel nåde, så skal du ikke sitte uhjulpen, fordi du er uverdig. Det er den reneste nåde, så all tale om verdighet her er utelukket. Og skjedd er det: Han er oss gitt, - oss fortapte og fordømte mennesker - oss er barnet født, oss er sønnen gitt. Dette er idel glede og salighet!

Ja, Gud har i sannhet skjenket oss en stor gave. Gud har gjort det, og djevelen kan ikke tilintetgjøre det. Han får ikke gjort det til intet, verken ved vantroens predikanter omkring oss eller ved vantroens tanker inne i oss. Vi er frelste - vår Guds allerede fullførte verk kan ikke djevelen få bort. Hvor jeg kan fryde meg ved å skrive dette like for fiendens øyne, min Gud til ære og pris! Fryd deg, min broder, ved å lese disse Guds ord! Midian er slått, han kan lenge nok si nei - alle himler og alle himlers hærer sier ja, og jeg sier det med av et usigelig frydefullt hjerte.

La nå julen, barnas glade fest, gjøre oss barnlige, så skal vi visselig få stor glede. Trodde du rett denne ting, som Gud virkelig har gjort deg, så skulle du springe opp og stå og gå omkring og springe og love Gud. For sannelig, all din ulykke er blitt lykke, all din jammer herlighet, all din synd rettferdighet, og døden idel liv. Dette er visst og sant i alle måter, men Gud skjuler det for dine sanser, fordi Han vil du skal tro det. Jeg gjemmer og den skjønne Bibel, mitt barn fikk i dåpsgave, til han blir så stor at han kan bruke den. Jeg har sagt ham at den ligger i mitt gjemme, og han er viss på det, om han enn aldri så den. Ja, lykksalig er du, om du tror, - og ha nå en slik lykksalig julefest!

Himmelske Far, du som gav oss din Sønn, gi oss din Hellige Ånds lys og nåde til å tro. Å, gi oss nåde til å tro og motta nådens salighet i Kristus, - høylovet være Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd evinnelig! Amen.

"Her kommer dine arme små"

Til toppen

Den himmelske Far
Av Andreas Hauge 1815 - 1892

Når en rik mann sa til den fattige: Min dør skal alltid stå åpen for deg, kom, når du trenger noe, og jeg vil gi deg det, om jeg kan, - hvor glad og lykkelig måtte ikke den fattige være ved å kunne benytte seg av et slikt tilbud! 
Men nå kan det rikeste og beste menneske ikke hjelpe oss i all vår nød, ikke engang i den timelige, enn si i den åndelige. Men vår Far i himmelen kan hjelpe oss. Han har skapt alt og eier alt som er i himmelen og på jorden. Alt står til Hans rådighet - Han kan gjøre det så, at melet i din krukke og oljen i ditt krus aldri tar slutt. Han kan befale ravnene å bringe deg føde. Han kan skaffe deg manna fra himmelen og vann fra klippen. Han kan mette tusener med noen få brød. For all jorden er full av Hans ære.

Men denne allmektige Gud, som metter alt som lever med velsignelse, Han er vår Far, som har uendelig rikere kjærlighet til oss enn noen far på jorden, ja, all kjærlighet på jorden er bare å regne som en dråpe mot det kjærlighetens vell, all faderlighet har sitt utspring fra. 
Denne vår himmelske Far har en bestandig omsorg for oss. Han våker over oss med sitt aldri slumrende øye. Han følger oss på all vår vei, avvender og forhindrer alt ondt, - og fremfor alt verner Han om vår sjel, så den ikke skal fortape seg i verden og synden.

Til toppen

Det beste budskap
Olaf Thormodsæter

Lukas 2, 8-11

Vi vet hva et vondt budskap bringer. Det bringer sorg. Det trykker ned. Det lammer. «Nå har jeg intet mer å leve for, » sier ofte den som mottar et sånt budskap.

Men et godt budskap bringer glede. Det løfter opp. Det fører krefter inn i sjel og legeme. «Godt budskap gir marg i ben» (Ordspr. 15, 30). Det gir håp og fremtid. «Nå kan jeg begynne livet på nytt igjen,» sier ofte den som mottar et godt budskap.

Det er ikke alltid at et godt budskap bringer glede. Da patriarken Jakob en dag mottok det sorgens bud­skap at hans sønn Josef var død, sønderrev han sine klær og «ville ikke la sig trøste». Men mange år etter kom hans sønner til ham med dette glade budskap:

«Josef lever. » «Men hans hjerte var og ble kaldt,» står det (1 Mos. 45, 26). Han ble ikke glad. Hvorfor? «For han trodde dem ikke,» står det. Så lenge han ikke trodde det gode budskap, forble han sorgtung. Men i samme øyeblikk han endelig trodde det, «ble hans ånd opplivet» (1 Mos. 45, 27). «Josef, min sønn, lever ennå! Jeg vil dra av sted og se ham før jeg dør.»

Ja, slik er det. Det gode budskap må først høres. Dernest må det tros. Og i samme øyeblikk det tros, bringer det glede.

Julenatt hørtes fra himmelen det beste budskap som noensinne er hørt på jorden:

«Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren.» Ikke bare en hjelper, men en Frelser. En Frelser for alt folket. En «som søker og frelser det fortapte. » En «som elsker oss opp av fordervelsens grav,» idet «han kastet alle våre synder bak sin rygg» (Jes. 38, 17). En Frelser fra syndens skyld, fra syndens makt, ja, også fra syndens følger, idet han vender alt, alt, også det mest fortvilte om til det gode for oss. En fullkommen Frelser.

Julenatt ble dette frelsesbudskap forkynt. På Gol­gata ble denne frelse fullbrakt. Ved Den Hellige Ånd bringes denne frelse inn i alle deres hjerter og liv som vil la seg frelse.

Dette frelsesbudskap er som sagt det beste bud­skap som vår jord har hørt. Hvorfor? Fordi det virker det beste av alt. Det gjør underverker. Når en av synden og Satan bundet sjel hører og tror det, blir han frigjort. Når en fredløs og sorgtung sjel hører og tror det, blir han trøstet. Når en som ingen krefter har hører og tror det, får han stor styrke. Når et ondt menneske hører og tror det, blir han god. Og som det står i salmen: «Når du blir god, blir allting godt.»

Høre budskapet og tro det. Når dette skjer, opplever vi den store glede. «Gleden i Herren.» Gleden i livet, glede i døden og glede i evighet.

Slik gikk det med hyrdene på marken. De hørte det glade budskap, trodde det, og følgen var at de «priste og lovet Gud.»
Det var julekveld, forteller evangelist Jens Håø i et julenummer av «Evangelisten.» Inne i et kammer i fyrtårnet lå det en gammel skipper for døden. Nå så han at det ikke var rett med ham. Han hadde bygd sin frelse på sitt løfte, sin omvendelse, på sine bønner, på sine andakter, kort sagt på det han selv hadde gjort og skulle gjøre. Men nå så han at det hele var noe han selv hadde «fått i stand.» At «det var laget» alt sammen. At det var selvbedrag.

Ribbet og fattig på alt, lå han der i den dypeste nød. Som en fortapt synder.

Så bringer hans datter ham dette glade budskap fra Frelseren: «Den som kommer til meg, vil jeg ingen­lunde støte ut» (Joh. 6, 37).

«Bare jeg kunne komme på rette måten.»

«Det står ikke noe om den rette måten,» svarte datteren.

Der står: «Den som kommer.» Jesus sa: «Jeg er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»

Atter en innvending: «Jeg kan ikke angre, jeg kan ikke tro.»

Så går datteren bort til bordet etter sin avdøde mors gamle Bibel, kneler ned og ber om et ord som kan løse ham og gi sjelen fred.

Derpå slår hun boken opp og leser Rom. 3, 24, understreket med en tykk, rød strek: «Idet de blir rett­ferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.»

«Det var din mors ord,» sa han. «Det siste ord hun sa før hun døde. De ordene har jeg aldri kunnet glemme og aldri kunnet forstå.»

Men han hørte budskapet igjen. Den Hellige Ånd for­klarte ordet. Det lysnet litt etter litt. Endelig reiser den døende seg med sin siste kraft opp i sengen, strek­ker armene ut og jubler: «Jeg ser det . . . jeg ser det nå . . . De blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Av nåde for Jesu skyld . . . Gud være evig takk!»

Så synker han sammen og sjelen reiser frigjort og lykkelig hjem til Gud.

Han hørte det gamle budskap, det beste av alle budskap, «det budskap uten like om Jesu kjærlighet.» Og han mottok det, trodde det. Og i samme øyeblikk han trodde det, ble det jubel i hans hjerte, tross alt. Jul med fred og glede. En evig jul. –

 Til toppen

Saddukeerne

 Himlen var dem for svær å tilkjempe seg, og helvete var dem en besværlig artikkel i troen. Derfor hadde de strøket dem begge i sin trosbekjennelse.

Fredr. Ahlfeld om saddukeerne.

Jesus er født!
Av Einar Kristoffersen

1. Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i Kong Herodes' dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem. 2. De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. 3. Da Kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. 4. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. 5. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten: 6. Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. 7. Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8. Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå avsted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det. 9. Da de hadde hørt hva kongen sa, drog de avsted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. 10. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. 11. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12. Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land. Mt. 2, 1-12.

Det ligger både en veldig trøst og et veldig varsko til oss i dette budskapet. Trøsten. "Da Jesus var født i Betlehem i Judea." Det står i kapitlet før, v 21: "Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder." Og så står det altså her i Guds ord, at denne Jesus, denne "frelse fra våre synder", er født. Og det var i Kong Herodes dager. Ja, du kan tale om at Han dekker bord for oss midt for våre fienders øyne! Salme 23, 5. Holder ikke Herren ord? At denne ugudelige kongen regjerte, og at Jerusalem var full av religiøse gudsfiender, hindret ikke Herren i å oppfylle sitt løfte. Og det hindrer Ham heller ikke i dag!

Når jeg leser denne beretningen, så er det sant og si ikke mye å finne, av den søte julestemningen vi hvert år på ny lulles inn i! Her var det dødsens alvor fra første stund. Det var alvor da Jesus kom til verden. v3. Det er ikke alle som er glade for å høre om Jesus! Forfølgelsen var i gang fra fødselen av. Det ble et stort skrik i Rama. Rakel gråt over sine barn. Barnemordet, som det står om videre. Skal si djevelen raste for å få has på denne kongen og hyrden. Og likedan er han i dag. Ja, han raser som aldri før, og hans mål er alltid det samme. Å tildekke Jesus, så du og jeg ikke skal få øynene opp for hvem Han i virkeligheten er, for oss!

Og det gjør han bl.a. ved å angripe forkynnelsen av synd og nåde, lov og evangelium, som er Guds ord til frelse for oss. Og så søker han å erstatte dette ved en søtladen form for kristendomsforståelse, som er nøye tilpasset det naturligreligiøse menneskets behov. Han søker å føre oss ut i åpenbar grov synd, og han søker å føre oss inn i den største "fromhet". Hva som helst, bare det kan skjule den sanne Jesus; Han som kom for å frelse folket fra deres synder!

Nå var Han kommet Han som skulle ta dette bort. Da du og jeg ble født inn i denne verden, så ble vi født inn i en verden som var forsonet med Gud, ved Hans blod. Og så går du allikevel så ofte og strever med å bli, og være en kristen! Hør hva ordet forkynner om Jesus! Syndebæreren har vært her. Han som tok på seg det som skilte oss fra Gud.

Ikke å undres på, at djevelen sto med oppspilt munn, den dagen Han skulle bli født. For der hvor synden er borte, der er djevelens makt brutt. Hør du, det er et sted på denne jord, hvor synden er borte, og djevelens makt brutt. Stedet er Golgata kors!

Dersom det ikke hadde skjedd soning for synd, var mennesket blitt utestengt fra Gud, under Satans makt! Han som hersker ved døden, for syndens lønn er nettopp døden. Men kunne menneskets synd tas bort, da var Satans makt brutt og hans våpen maktesløse, og mennesket ville igjen ha en fri adgang til Gud.

Men vi skal legge oss Guds ord på hjertet her. Det er ikke slik at hele verden nå fritt kan strømme inn til Faderen direkte. Det er mange som lever i en slik Gud Fader tro. Men ordet vitner at Gud har åpnet en dør. Og det er Jesus Kristus og Ham korsfestet! Da det gamle forhenget, som stengte mennesket ute fra Gud, langfredag revnet fra øverst til nederst, kom der i stedet et nytt "forheng". Men det er ikke et forheng som stenger mennesket ute, men tvert imot et forheng som lukker mennesket inn, nemlig Jesu Kristi kjød. Men der går altså ingen vei inn utenom Jesus! Men gjennom Ham! Det er en åpnet dør, men det er også den eneste dør. Alle andre dører fører bare ut i et enda større åndelig mørke, men den som har funnet den åpnede dør, som heter Golgata kors, det menneske har funnet hjem til Gud og er salig til tross for all skrøpelighet, om det bare blir værende i dette ordet om korset. Blir værende i - og vandrende i -. Det mennesket tilregnes ikke synd! Men utenfor dette, må det bare bli så fromt, religiøst og åndelig det bare er mulig for et menneske å bli. Det fører ikke frem!

Å du, om det kunne gå opp for oss, hva som egentlig ligger i dette ordet: "Da Jesus var født." Hva dette betyr for meg og deg. Nå var det endelig skjedd. Nå var Han kommet inn i verden, Han som Gud gjennom sine profeter hadde forutsagt skulle komme. Han som skulle ta på seg og ta bort alt det som djevelen hadde forvoldt av ødeleggelse og elendighet ved å føre oss i synd. Alt dette du stadig opplever som en smerte i livet ditt. Du blir aldri som du vil og heller aldri som Gud vil.

Se på disse skriftlærde som Herodes sendte bud på. Folkets skriftlærde. De kunne fortelle ham hvor denne kongen skulle fødes, men ikke hvordan Han skulle være. De hadde kunnskap om mange ting, også om Ham, men ikke kjennskap. Med alle sine mangeårige studier i Skriften, kjente de ikke Veien. De kunne ikke vise noen veien til himmel og salighet, for de kjente den ikke selv, selv om de kunne si mye godt om Messias. Disse var altså lærere i Israel. Lyset er kommet for å skinne i mørket. Hvordan er det med oss? Kommer du også og spør som Nikodemus: "Hvorledes går det til at et menneske blir født på ny?" Du det går således til, at sannheten begynner å demre for et menneske, Jesus begynner å demre for et menneske. Du begynner å ane og se at det hele har med Jesus å gjøre. Lyset begynner å gå opp der inne, ved det du ser i Guds ord:

Jesus, lyset vi har fått å vandre i; det som gir oss samfunn med Faderen, og som renser oss fra all synd. Har du begynt å ane dette lys, så vandre etter det. Det kan ikke svikte! Det menneske som ikke vandrer i dette lyset, har ikke renselse fra synd og er derfor fremdeles i Satans makt, hva det så ellers måtte ha, og vise til.

Å, kom til Golgata, lyder ordet fra Herren! Der er også du kjøpt fri, du som sliter i trellebånda.

Å, disse arme skriftlærde, som trodde de hadde liv i sin store kunnskap om Messias, og så måtte døperen si til dem ute ved Jordan: "Midt iblant dere står den dere ikke kjenner."

Kanskje du må slippe visse synder ved å fly til Jesus? Men kanskje du også er i den situasjonen at du må slippe en masse "kristelighet" og "åndelighet", og fly til Jesus isteden?

Hva er det vel verd alt sammen om det ikke kan ta bort synd? Da er du jo likevel skilt ifra Gud, under Hans forbannelse og Satans makt med all din "kristelighet" og "åndelighet".

Da er det ganske annerledes med den som har kommet til Jesus som en fattig synder. Han eier alt, selv om han ikke har noe bestemt å vise til her, som synes stort i menneskers øyne, for han har Jesus!

Den stjernen det er tale om her, som vismennene fulgte, den er også et bilde på det lys som skulle nå ut til hedningene. Budskapet, som skulle lose hedningene, de fortapte, hjem til Gud. Og det er budskapet om syndenes forlatelse, i Jesu navn.

Der hvor dette Ordet, budskapet, lyset, får smelte sammen med en synder, der har hedningen funnet hjem til Gud.

I en sang står det slik: "Syng det om og om igjen, Jesus elsker synderen. "Synderen!" For all del la det synke inn, både du som plages av din synd, og du som ikke plages, men vil, og mener å være rettferdig. Jesus kom for å frelse syndere!

Er du en synder, ja så er du inkludert.

Det er mange som har et slikt forhold til dette med synd, at ja visst er jeg en synder, men Gud må hjelpe meg å legge av disse ting, og dermed er jeg ikke lenger noen synder. Du, det er ikke å være en synder. Å være synder er å være skilt ifra, og aldeles død for Gud. Han kan ikke ha samfunn med syndere, slik vi etter vår naturlige tankegang forestiller oss dette så ofte, det ville bli døden for synderen, og ikke liv. Nei, Han må rense synderen, så kan Han ha samfunn med oss. Derfor ble Jesus Guds Sønn fra evighet av, ikledd kjøtt og blod. Så er det kun et møtested mellom Gud og menneske her på jord, og det er ved korset. Men der kan du til gjengjeld møte den evige Gud med frimodighet, hvem du så er, som søker dit hen!

"Da Jesus var født i Betlehem." Tida var kommet da Gud skulle "vri om nøkkelen" og åpne for oss. Lammets blod, den kostbare pris, som alene har åpnet et stengt Paradis. Her ligger jo veien foran deg som du får gå på. Jesu blod! Det skal aldri i evighet tape sin kraft! Det skal berge deg til himmelen, og det skal gjøre deg skamfull når du har syndet og gitt etter for verdslighet.

Jesu blod er nøkkelen til selve himmelen!

Til toppen

Betlehemsstjernen
Christian Dick 1815 - 1882

Kristi stjerne, hva oss gjelder, er Hans Ord. Det viser oss både at Han er født, og hvor Han er født, og hvordan, og hvor vi kan finne Ham. Men uten guddommelig opplysning og åpenbaring kan man ikke finne Kristus og Hans rike. Den blinde og stolte verden kjenner ikke Kristus, men bare de som følger Hans stjerne. Den som ikke har denne stjerne, han har ingen stjerne eller virkelig salighet.

Til toppen

Han kom!

Han kom som de lenge forventet,
Messias, Guds enbårne Sønn,
Han kom med et hjerte som brente
i kjærlighets lue og bønn,
Han kom for å frelse en verden,
Han kom for å vinne en brud,
Han kom for å løfte ferden
til herligetsvandring med Gud!

Han for i seg åpenbare
vår Fader så hellig og god,
Han kom for vårt skyldbrev å slette,
betalte det helt med sitt blod -
Han kom for å søke det tapte
og bringe det nær til sin Gud,
Han kom og rettferdighet skapte
og lærte oss miskunnhets bud.

Han kom for til frihet å føre
hver plaget og syndbunden trell,
Han kom for Guds vilje å gjøre,
til døden uttømme sin sjel.
Han kom for å hele det brutte forbinde og lege hvert sår,
Han kom til de arme forskutte,
Han kom med gjenløsningens år.

Han kom til de tusen som gråter,
med lindring og trøst i all nød,
Han kom med en fullkommen glede,
Han kom med en hvile så søt,
Han kom med en rikdom og nåde,
en fylde av sannhet og fred,
Han kom, og et liv uten måte,
Han øste i sjelene ned.

Han kom for å løse og tjene
hver skapning som fødtes på jord,
Han kom for å gjøre oss rene
og skjenke oss plass ved sitt bord,
Han kom, og Han inntar så stille
hvert hjerte som venter i lønn:
der åpner Han visdommens kilde,
Han kom og ble Menneskesønn.

Han kom for meg! – Takk!!

Til toppen

Vantro
Av Horatius Bonar

I all vantro er disse to ting: En positiv oppfatning av seg selv, og en negativ oppfatning av Gud.
Menneskets positive oppfatning av seg selv, får et menneske til å tenke at det er høyst mulig å vinne Guds gunst ved ens egen religiøse utøvelse, - og hans negative oppfatning av Gud gjør ham uvillig og redd for å legge sin sak helt og fullt i Herrens hender.

Målet for Den Hellige Ånds gjerning (i å overbevise om synd) er å endre synderens oppfatning av seg selv, for så å redusere hans bedømmelse av sin egen karakter, slik at han skal se seg selv som Gud ser ham, og så høre opp med å anta det som mulig at han kan bli rettferdiggjort ved noen egen fremragenhet.
Ånden endrer så hans onde oppfatning av Gud, for å åpne øynene hans for at den Gud som han virkelig har med å gjøre er all nådes Gud!

Til toppen