Tilbake

 

Se, jeg står for døren og banker! Åp. 3, 20
Av Conrad Svendsen


Jesus Kristus er fart opp til himmelen. Han sitter ved Gud Faders høyre hånd. Han har all makt i himmel og på jord. Og likevel har Han ikke glemt oss skrøpelige, syndige mennesker. Nei, Han tenker på hver eneste en av oss med inderlig kjærlighet, og Han lengter etter å få hjelpe oss ut av våre synder. Derfor kommer Han til oss i sitt ord, og Han banker på vår hjertedør, for at vi skal lukke opp for Ham og gi Ham plass i våre hjerter.
Vi har følt Hans banking så ofte. Hver gang et Guds ord traff vårt hjerte og talte til oss om omvendelse eller om Guds kjærlighet, da var det Jesus selv, som banket på hos oss. Han sto ferdig til å hjelpe oss.
- Har du følt, at Jesus på denne måten har banket på din hjertedør, kjære venn? Eller kanskje du ikke har tenkt på, at det var Jesus selv, som var hos deg, når ordet talte til ditt hjerte? Og så har du gjort ditt hjerte hardt. Du har ikke villet høre på ordet om synd og omvendelse. Da har du lukket ditt hjerte for den Herre Jesus. Han ville hjelpe deg, - men du ville ikke motta hjelp av Ham. Er det slik med deg, venn? Ja, sier du kanskje – jeg har mange ganger gjort mitt hjerte hardt – jeg har ikke adlydt, når Guds ord talte til meg – og nå er jeg redd for, at Jesus ikke mer vil hjelpe meg. Jo, Han vil hjelpe deg – se, Han står også i dag for din hjertedør og banker! Og nå i dag må du lukke opp for Ham. Du må si til Ham: Kjære Herre Jesus – du har ofte talt til mitt hjerte, - men jeg har gjort mitt hjerte hardt – tilgi meg denne min synd! Kom inn til meg i dag! Hjelp meg, at jeg kan lukke opp for deg! Herre, forbarm deg over meg! Amen.

 

Slipp Ham inn!
Av Conrad Svendsen


Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham. Åp. 3, 20


Det er ingenting som kan hindre Jesus fra å komme inn i hjertet, uten det at mennesket ikke vil lukke opp for Ham. At du har syndet kan ikke hindre Jesus – for Han er død for dine synder. At din lyst til det gode er svak kan ikke hindre Ham – for Han er kommet nettopp for å gi deg lyst til å gjøre Guds vilje. At din kjærlighet til Gud er liten kan ikke hindre Ham – for Han er kommet for å vise deg Guds kjærlighet og lære deg å elske mer. At du ser så lite av din synd og angrer lite kan ikke hindre Ham – for når du lukker opp for Ham vil du lære å se din synd bedre, og du vil begynne å angre din synd mer. Det er bare en ting som gjør, at Han ikke kan komme inn til deg og hjelpe deg – det er, at du ikke vil ha Ham til hjelper, at du ikke vil gi Ham plass i ditt hjerte. De derfor Gud Den Hellige Ånd om å opplyse deg, slik at du kan begynne å forstå, at Jesus har villet komme til deg, - men at det er deg selv, som ikke har villet motta Ham. Din egen vilje har hindret deg fra å motta Guds nåde. Din egen vilje har hindret deg i å se Guds kjærlighet og føle Hans fred. Din egen vilje har hindret deg i å leve i samfunn med Gud og din frelser. Din egen onde vilje har hindret deg i å leve som et lykkelig Guds barn, i den himmelske Fars varetekt. Be Guds Ånd hjelpe deg til å forstå dette. Kom så til Gud og bekjenn for Ham din synd, at du har lukket ditt hjerte! Be om Guds nåde! Så skal Jesus komme inn i ditt hjerte. Og du skal smake den Guds fred som overgår all forstand.

Herre, hjelp oss å komme i ditt samfunn – hjelp oss til å se din fred! Amen.

 

Den som har ører, han høre! Mt. 11, 15
Av Conrad Svendsen


Den som har ører, han høre! Disse ord finner vi ofte i Bibelen. Og vi trenger til, at det blir sagt ofte til oss. For vi vil så gjerne lukke hjertet, når Guds Ånd taler til oss om vår synd og vår skrøpelighet. Vi hører på, når det tales om menneskenes synd og menneskenes onde hjerter. Men når Guds Ånd begynner å tale til oss om vår synd – da er det vanskelig for oss å ydmyke oss. Da begynner vi å tenke på noe annet – da vil vi ikke høre mer. Derfor sier Gud i dag igjen til deg og til meg: Den som har ører, han høre! Og er det ikke nødvendig at du, kjære venn, får denne formaning? Husker du ikke, at Guds Ånd mange ganger begynte å tale til deg om én bestemt synd – og du ville ikke høre. Du begynte å unnskylde deg – du begynte å tenke: Det kan ikke være så farlig – det er så mange som gjør det samme som jeg. Eller du tenkte ikke slik, - men begynte bare å tenke på andre ting, eller å arbeide flittig, fordi du ikke ville høre på det som Gud talte til deg. Så ble du ved å leve i din synd. Du omvendte deg ikke fra den. Du var begynt å gå på veien til himmelen, - men du har stanset – du gikk ikke videre.

Den som har ører, han høre! Begynn da i dag igjen å høre på Guds Ånds tale.. Begynn i dag å bekjenne din synd. Si til Gud: Kjære, Herre Gud, din Ånd talte til mitt hjerte, - men jeg ville ikke høre. Tilgi meg min synd! Send din Ånd til meg igjen! La Ham tale til mitt hjerte. Og forbarm deg over meg – gi meg nåde til å høre på Guds Ånd og til å adlyde Ånden! Amen.

 

Salvet til å forkynne…! Mt. 11, 15
Av Conrad Svendsen


Han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte. Luk. 4,18 og Jes. 61,1

Jesus er kommet for å forkynne Herrens behagelige år. Og nå står Han igjen midt iblant oss og forkynner evangeliet for de fattige og helbredelse for de sønderbrutte hjerter.
Hvem er så disse fattige?  Det er de ulykkelige, som synes at de ingenting eier. De har ikke glede; de har ikke fred. De har prøvd gleden i verden; men de fant, at det ikke var noen virkelig glede i dem; de brakte bare ny sorg og ny ufred. Og så lengter de etter glede og sier: Jeg ville så gjerne ha fred med Gud. Til disse fattige kommer Jesus med sitt gode budskap og sier: ”Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.”

Og hvem har de sønderbrutte hjerter? Det er dem, som ser sin synd og er bedrøvet over sin synd. Det er dem, som klager og sier: Min synd skiller meg fra Gud! Det er dem, som tenker: Jeg har ikke noe, ikke noe godt i meg selv. Til disse kommer Jesus og sier: ”Kom hit til meg; jeg er din lege; jeg vil forbinde deg! Kom hit til meg, så skal ditt hjerte få hvile!”

Det er mange som har hørt Jesu evangelium; det er mange som har fulgt Hans innbydelse. Det er mange som har takket Ham for Han nåde og Hans hjelp. De var fattige, men er nå blitt rike. Deres hjerter var sønderbrutte over synden, nå har de funnet legedom i Jesu blod. Og de som er kommet til Ham, de nøyer seg ikke med, det de engang fikk. De vedblir å komme til Ham. De vedblir å søke nåde. De finner alltid ny glede i Jesu evangelium; de får alltid ny legedom mot sine syndesår.

Men du, som er fattig eller sønderbrutt i dag; vil ikke du høre Jesu evangelium? Vil du ikke komme til Ham og begynne å lese om Hans liv og tenke på det? Kom du som er fattig og du skal bli rik! Kom du som er sønderbrutt, og ditt hjerte skal bli helbredet! Amen.

 

En hjelper i trengsel
Av Conrad Svendsen


Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye fortæres av sorg, ja, også min sjel og mitt legeme. Slm. 31, 10

Det kommer ofte trengsel og kummer over oss mennesker, mens vi er her i verden. Snart er det vårt legeme som lider, snart er det sorg og nød som gjør vår sjel bedrøvet. Men i lidelsen og sorgen kommer fristeren til oss. Han vil ha oss til å glemme, at Gud i himmelen er vår Far, og at Han elsker oss. Derfor sier han: Det er ingen hjelp for deg. Du har syndet så mye. Gud har støtt deg bort fra seg. Og du hører en stemme i ditt hjerte, som sier: Det er ingen frelse for deg. Da er du i trengsel på sjel og legeme. Og da må du ikke slippe Gud, kjære venn; men du må rope til Ham og si: Vær meg nådig, Herre! for jeg er i trengsel; min smerte og min angst er stor. Skynd deg, Herre, og frels meg! Du har vært min hjelper før. Forkast meg ikke og gå ikke bort fra meg, min frelses Gud!

Og så skal du trøste deg med disse ord: ”Herren er nær hos alle dem som kaller på Ham, hos alle som kaller på Ham i sannhet. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste Han dem.”

Herre! jeg er i nød; mitt legeme lider; min sjel er engstelig og redd. Vær meg nådig, Herre! - frels meg av min trengsel! Jeg venter på deg Herre. De som venter på deg, blir ikke til skamme! Amen.

 

Vent på Herren!
Av Conrad Svendsen


Vær stille for Herren og vent på Ham! Slm. 37, 7

Våre hjerter er så urolige. Vi tenker på så mange ting. Vi har så liten tid til å være stille. Vi taler til Gud i våre bønner; men vi har ikke tid til å høre på Guds tale til oss. Derfor får vi så liten velsignelse; vi har så liten glede, og vi blir så svake i vår kamp mot synden.

Derfor, kjære venn: Vær stille for Herren! Sett deg ned og les Guds ord. Og når du leser, tenk da: Dette er Guds ord; nå taler Gud til meg! Så skal Gud tale til deg. Hans ord skal fortelle deg, det du trenger å vite. Det skal lære deg å kjenne dine synder. Du skal få se, at du har et stygt, urent hjerte. Du skal få se, at du har syndet og hver dag synder på mange måter.

Husk da på: Det er Gud som taler til deg, for at du skal se din synd.
Men dersom du hører på Guds tale og sier: Ja, det er sant; slik har jeg syndet, da skal også ordet om Guds kjærlighet tale til ditt hjerte. Og Gud skal si til deg: Så har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Herre, min Gud! Hjelp meg til å være stille for deg! La ditt ord tale til mitt hjerte og vise meg min synd og din kjærlighet! Amen.

 

Vær rede!
Av Conrad Svendsen


Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. Luk 12, 40

Menneskesønnen skal komme igjen for å dømme levende og døde. Men når Han kommer, det vet vi ikke.
Det kan skje snart; men det kan også gå lang tid hen. Selv har Han sagt, at Han kommer i den time, vi ikke tenker. Derfor må vi hver dag og hver time være rede til å møte Ham. Og salige er de tjenere som Han finner våkne, når Han kommer.
Men mange mennesker skal bli trette av å vente. Det skal gå med dem som det gikk med menneskene i Noahs og Lots dager. De brukte all sin tid til å spise og drikke, til å kjøpe og selge, til å plante og bygge, til å ta til ekte og gi til ekte. De finner ingen tid til å søke Gud og Guds rike. Og når så Menneskesønnen kommer, er de ikke rede til å møte Ham og være med Ham; de får ikke være med i Guds rike.
- Så må du og jeg tenke på, om vi er beredte til å møte Menneskesønnen, når Han kommer. Og la oss huske, at det ikke bare er de store synder, som lukker Guds rike for oss; men også dette, at vi bruker all vår tid bare til å spise og drikke og kjøpe og selge, plante og bygge, og ikke tar oss tid til å søke frelse for våre sjeler og næring for det nye liv inne i oss.

La oss da være rede til enhver tid! Det skjer, når vi hver dag prøver vårt liv for Guds ansikt. Og når vi hver dag ber Ham om nåde og kraft, og så prøver å tjene Ham i små og store ting.

Gud hjelpe oss alle for Jesu skyld, at vi kan være rede, når vi skal møte Menneskesønnen! Amen.

 

Ta dere i vare!
Av Conrad Svendsen


Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. Luk 21, 34

Fråtseri og drukkenskap og bekymring for det daglige brød gjør et menneske uskikket for Guds rike. Får en av disse synder makt, vil mennesket litt etter litt lukke hjertet for Guds Ånd, og han vil ikke søke de himmelske ting mer, men bli bundet til de jordiske. Da vil han ikke kunne møte Jesus, når Han kommer i himmelens skyer; men han vil bli stilt for Menneskesønnens domstol og bli støtt ut av riket, ut i det ytterste mørket.

Derfor er det Jesus sier: Ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av det! Og vi skal legge merke til, at Han sier det til sine disipler og ber dem, at de skal vokte seg selv. Også for dem var det fare; også de som var begynt å leve med Ham, kunne bli fristet av disse synder, og dersom de ikke voktet seg, kunne de bukke under i fristelsen og skilles fra sin frelser.

Det er gått over 1800 år (nå 2000 år) siden Jesus talte disse ord. Men Hans advarsel er ikke blitt overflødig; menneskene er de samme nå som den gang; fristelsene til fråtseri (svir) drukkenskap og bekymringer er ikke blitt mindre. Mang en ung mann og kvinne og mang en eldre med, som levde med sin Gud, har fått smak på drikk og har bukket under for drukkenskap og har sagt farvel til Gud både i sitt hjerte og i sitt liv.
Mang en av dem som lærte å se Jesus som sin frelser, glemte i de trange dager å se opp til Gud og vente det daglige brød fra Ham. De begynte å stirre på nøden; bønnen tidde i deres hjerter; de trodde ikke lenger på Gud, de lukket seg selv ute av Guds rike.

Derfor la oss vokte oss, også vi som kaller oss Jesu disipler, at våre hjerter ikke noen gang tynges av disse ting. La oss våke og be! Våke, når fristelsen kommer, og være flittige til å be, slik at vi kan ha styrke i fristelsens stund.
Ingen tenke: For meg er det ingen fare ved dette. Husk det gamle ord: Den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller! (1 Kor.10,12).

Herre vår Gud! Vi behøver din hjelp. Du må være hos oss i fristelsen! Du må hjelpe oss å våke og be! Amen.