Tilbake

Evig forsoning!
Av C. O. Rosenius

Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg. Jes. 49,16

Når Herren sier at Han har tegnet oss i begge sine hender, betyr ikke det bare det samme som når vi kan ha et annet menneskes navn risset inn i en ring. Ordet som er brukt i grunnteksten, betyr den flate del av hånden. Lenge før disse ordene ble uttalt hadde Den Hellige Ånd forutsagt at Kristi hender og føtter skulle gjennombores. I Salme 22 klager Messias: «De har gjennomboret mine hender og mine føtter.» Det er derfor med god grunn biskop Hersleb sier at ordene i vår tekst sikter til naglegapene i Jesu hender.

Etter sin oppstandelse viste Han også med særlig omhu fram for disiplene de sårmerkene Han bar etter naglene.
Hersleb legger til: «Naglemerkene i Kristi hender er en stadig påminnelse for Ham om dem som Han lot seg korsfeste for.»
Det er sannelig noe stort Herren mener når Han sier: «Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg.» Stort var det også at Kristus fór til himmelen igjen med naglemerkede hender.

Men det største og klareste, sikreste og nyttigste for oss, det er at vi alle til evig tid er skrevet i disse sårene, som delaktige i den forsoning som er gjort i Kristus Jesus. At vi alle er delaktige i det, har Skriften tydelig åpenbart.
Og denne delaktighet i forsoningen kan ingen ta fra oss, hvor fortvilet ille det enn kan se ut. Ja, selv om vi er falt bort fra Herren og derfor ikke står skrevet i Livsens bok, så står vi likevel skrevet i Kristi forsoningstegn. Forsoningen er likevel skjedd for oss, og kan aldri bli gjort til intet. Den gjelder evig, og gir oss alltid frelse så snart vi igjen tar imot den.

Ja, til korset Han gikk
hvor Han kjøpte meg fred,
Da Han sonet min synd,
det Guds Lam.