Tilbake

Troskap
Av N. Paulsen

Les: 1 Kor. 4, 1 – 5

Med hvilken salig visshet kan ikke Paulus regne seg til Kristi tjenere. Hans kall og troskap kjenner vi. Lik døperen Johannes tjente han Kristus med hele sin sjel, ikke seg selv, og han kunne si: ”Bli mine etterfølgere!”
Gid alle som vi ubetinget bør og må akte for embetets skyld, kunne være så oppofrende og tro husholdere i evangeliets tjeneste som Paulus, så ville gjerningen bære mer frukt og regnskapet bli avlagt med glede. Vi skal vokte oss, inderlig vokte oss for å dømme i dette – Herren dømmer – og alltid minnes, at de er ufullkomne som vi (alle). Meget mer skal vi be for dem og støtte dem i deres viktige kall. Ser du noe hos dem som skader gjerningen og sårer deg, så la din forbønn være mer brennende, og er du nødt til å si noe, si det da like til vedkommende i ydmykhet og kjærlighet, da dømmer du ikke. Sannheten må heller ikke forties.

At Gud hadde innesluttet alle i Sønnen, også hedningene, til frelse, uten å omskjære og ta dem opp i jødenes samfunn, det er hemmeligheten i husholdningen, som selv Peter måtte bli åpenbart i et syn (Ap.gj. 10).
Ja, selv makter og herredømmer i himmelen (d.e. englene) skulle ved synderes frelse på jorden lære å kjenne Guds nåde og kjærlighets åpenbaring klarere.
Stans en stund, kjære leser! Mon så vi, som er gjenstand for denne nåde, kan fatte storheten i den? – ikke i evighet engang -; men vi vil bøye oss ydmykt og troende takke.

Vi som ikke er Kristi tjenere i den forstand, at vi er satt i embetet, er også husholdere over mange timelige og åndelige goder, som vi skal gjøre regnskap for, - og Gud gi oss å være tro forvaltere! Ve den utro! Hva mørket skjuler, vil lyset åpenbare, når Herren kommer. Men troskap vil Gud lønne rikelig. Han alene kjenner hjertet. Legg derfor Guds ord til målestokk for din tro og dine gjerninger, - ikke menneskelige meninger – menneskene kan forakte deg, Satan anfekte deg, ditt eget hjerte fordømme deg, enda skal du frelses, du som tror; for i Kristus er du fullkommen. Amen.

Ved Ånden!
Av N. Paulsen

Les: 2 Pet. 1, 19 – 21

Herre, la Ånden lyse for oss under betraktningen av ditt ord. Amen.

Hvor usigelig stort er ikke Guds ord! Hvilken makt inneholder ikke et eneste av dem! Himmelen og jorden reiste seg, da det lød, lyset brøt frem, kort sagt: det ene etter det annet av hele skapningen sto frem i den skjønneste orden og harmoni, og det fantes ikke en mislyd i hele skaperverket.
Men synden kom inn i verden, og ved det ble mennesket som var kronen på verket, og alt annet viet til død og undergang.
Hvem kunne så hjelpe oss? – bare Gud. Gud være lovet! Ordet om kvinnens ætt som skulle knuse slangens hode, er det største og herligste, som selv den store Gud i himmelen har talt; for Han lovte oss sin egen Sønn; ved det har Han gitt oss alt det øvrige. Han kom selv i hagen og talte til Adam uten noen mellommann.

Siden har Han att til oss gjennom det profetiske ord i  hele Det Gamle Testamente like inntil Johannes, og de vitner alle som en, ”at hver den som tror på Ham (Jesus), skal få syndenes forlatelse ved Hans navn!”
Og så kommer apostlene som vitner til Hans ord og gjerninger, og stadfester dette enn mer. Derfor må det vel være verd å gi akt på. Og kan du så av egen erfaring stadfeste, at lyset har trengt igjennom mørket i ditt hjerte, så du har fått se Morgenstjernen, som er Jesus Kristus, gå opp i din sjel, da er Ordet større for deg enn alt annet i verden, og du holder fast på det som det eneste lys, som sikkert fører deg frem til Herrens kommes dag, hvor stjernen ikke en eneste dag mer skal gå ned for ditt øye

Men først og fremst skal vi vite dette, at likesom de hellige menn som har talt til oss, var drevet av Den Hellige Ånd, så trenger vi Ånden til å forstå Skriften. Mange hører og leser den, men kommer aldri til sannhets erkjennelse, fordi de bruker Ordet uten å be om Den Hellige Ånds opplysning.
Gud gi oss sin Hellige Ånd. Amen.

Vi trenger til tålmodighet
Av N. Paulsen

Les: Mal. 3, 1 – 4

Å vente på et løftes oppfyllelse er en tålmodighetsprøve for oss. Straks rekker vi hånden ut etter det. Allerede Adam og Eva trykket Kain til sitt bryst som den lovede kvinnens ætt, men Israel måtte vente i århundrer, og konger og profeter lukket sine øyne uten å se Ham. Mellom profeten Malakias og døperen Johannes ligger en lang tid.
Men så kom engelen, som skulle berede veien, og plutselig kommer Herren til sitt tempel; ikke som de hadde ventet; for Han var for ringe for deres øyne, og den nye pakts stifter, Jesus, kom også som den som smelter og tvetter hjertene. Synden måtte erkjennes, all egenrettferdighet oppgis, og alene troen på Ham kunne gjøre salig.
Dette var for hardt, men til dem som trodde, lød det: ”Salige er de øyne som ser det dere ser osv.”
Også nå for tiden vil folk bli salige ved Jesus, men uten bot og omvendelse. Med urene hjerter og hender vil de gi Ham offergaver; men med dette kan man ikke bestå, når Han lar seg se, Han som er hjertekjenneren.
Gi deg endelig helt til Jesus, husk, halvhet nytter ikke noe, og synes du mang en gang, når du sitter under smelterens renselse og tvetterens lut, d.e.: når dine synder tynger hårdt og fortvilelsen vil gripe deg, at det varer lenge før hjelpen kommer, så vit dette: at en slik kamp, når den er av den rette natur, bringer deg som tror, rensede hender og et rent hjerte, så ditt offer behager Herren. Å oppgi vår egenvilje er en lidelsesild som svir innerst i hjerteroten, men til sist gir den glede og seier.

Alt nytt!
Av N. Paulsen

Les: Hebr. 8, 8 – 12

Herre, gi oss et nytt hjerte og en ny ånd inneni oss. Amen.

”Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø!” (2 Mos. 20,19).

Slik talte Israels folk ved Sinaifjellet til Moses og sto langt borte, mens Moses gikk inn i det dunkle, hvor Gud var.
Det var et alvorlig og gripende øyeblikk; for her sluttet Gud pakten med dem, idet den ene halvdel av paktens blod ble sprengt på alteret, den andre på folket, og som to halve deler utgjør en hel, så ble Gud og mennesket her til ett, og slik kan vi forstå, hvorfor Gud sier: ”- jeg var deres ektemann,” og enda de svek pakten, så ville Han gjøre en ny pakt med dem, som Israels kall skulle være fullkommet i, og alle sanne kristne i åndelig forstand være prester og selv trede frem for Herrens ansikt. ”For de skal alle kjenne meg,” sier Herren, ”både deres små og store.”

Når loven blir skrevet inn i våre hjerter, lærer vi vår synd å kjenne og blir trengende til Jesus, ”den nye pakts stifter,” som ofret seg selv som et ulastelig offer for Gud og gikk med sitt eget blod inn i helligdommen og fant en evig forløsning.
Den gamle pakt var utilstrekkelig, den nye er fullkommen for meg, deg og oss alle.
La oss så be Gud at Han gir oss sin Hellige Ånd, som kan bringe loven inn i vårt hjerte som en tuktemester til Kristus. Han vil glemme vår ondskap og ikke mer komme vår synd i hu.

Så velsigne Gud denne betraktning av sitt ord på våre hjerter! Amen.