Tilbake

Å se Jesus!
Av Julius Meer

Les: Joh. 12, 20 – 33

Dette skjedde på den siste dag Jesus viste seg i templet, en mengde folk har kommet sammen for å se Jesus, en hel del er nok drevet av nysgjerrighet, de ville jo se Ham som nyss hadde oppvakt Lasarus fra de døde. Ennå den dag i dag drives mange av nysgjerrighet dit hen, hvor Guds ord forkynnes og Herrens kraftige gjerninger foregår; - men tross den usle beveggrunn blir likevel mange av disse døde åndelig vakt opp og kommer til liv i Gud.
Hvor mange er det ikke som søker Gud, for at Han skal gjøre dem godt i det jordiske. De kommer ikke for Jesu egen skyld; - men fordi det eter av brødet og blir mette. Hyklere kan vel også motta Jesus, men ikke av hjertet, de blir lik Simon, som verken kysset Ham eller tvettet Hans føtter (Luk. 7,44).
Ja mange går endatil opp til den hellige nattverd og likesom gir Jesus et kyss, men er likevel fremmede for Ham, deres nattverdgang ligner mer et Judaskyss enn noe annet.
Likevel finnes det også; Gud skje lov, alltid dem som av hjertet, med sann lengsel spør etter Jesus, fordi de behøver Ham til frelser. De føler syndebyrden og vil gjerne bli kvitt den og tror å kunne bli det ved å se Jesus. Disse skal heller ikke bli til skamme; - for et rett syn av Jesus frelser, likesom et rett syn på kobberslangen fordum frelste.

Disse grekere, hedninger av fødsel, begjærte inderlig å se Jesus; - de søkte etter trøst i den jødiske religion, derfor ble også deres hjerter begjærlige etter å se Ham som gjorde så kraftige gjerninger, talte slike visdommens ord, og det var ikke bare et ytre syn av Ham de ønsket, men et virkelig syn på Ham som den Han var.
Jesus kunne dog ikke denne gang, slik som Han nå vil gjøre det, motta dem, men Han talte til sine disipler, så disse grekere kunne få høre det, og Han talte slike ord som grekerne nettopp trengte å høre for å kunne få et rett bilde av Jesus.
Han talte om hvetekornet, Han lot dem forstå, at Han lignet dette, i fornedrelse måtte også Han under jorden, ja inn i selve døden, før Han kunne ”se etterkommere” (Jes. 53).
Før kornet var lagt i jorden kunne det ikke spire, før Kristus var død for våre synder, kunne Han ikke være en rett frelser, ikke bringe verken jøde eller greker, verken trell eller fri, noen virkelig trøst, men når Han var død i vårt sted, når Han hadde gitt sitt liv til et skyldoffer, da skulle Han se etterkommere, - og da skulle veien til Guds hjerte, til Guds himmel åpnes både for jøder, grekere, barbarer, skyter, trell og fri.” Da kunne det livgivende ”korsets ord” forkynnes til alle. Da kunne det sise med full, harmonisk klang: ”Alt er ferdig!” (Mt. 22,4). ”Den som vil, komme!”
Ønsker du nå å se Jesus, så får du se Ham som Han er og må være, en korsfestet, men gjenoppreist frelser.
Hvor måtte det ikke glede Jesu hjerte, at mens jødene gjorde alle slags onde anslag opp mot Ham, så kom disse grekere og spurte etter Ham og ønsket å se Ham. Å, hvor måtte det ikke minne Ham om Hans død, om hedningenes fylde, men også om jødenes forherdelse.
Hvilken bevegelse i Jesu hjerte, når Han står i templets forgård og taler disse skjønne ord i vår tekst. ”Timen er kommet.” Å, hvor vemodig lyder det ikke, alvorlig, men også for oss trøstelig: for nå var jo den time kommet, da Han skulle kjøpe oss løs fra synden og fornedrelsen med sitt blod.
Jes hjerte blir likevel beklemt ved denne time, har bedt deg fri for den; - allerede her synes det å foregå en lignende kamp som i Getsemane. ”Nå er min sjel forferdet!” – å, sjel, er ikke du forferdet over din synd, når synden bringer din frelser så mye kval? Er synden lett for deg, ja en lek – å, ve deg da, nå du jo en gang ufrivillig skal se Ham som er såret, knust, gjennomstunget for deg.
- Han hadde kval for deg, - du glemmer Hans kval, spotter kanskje over den; - men en gang skal du, hvis du ikke omvender deg i tide, få lide evig kval – og det mest kvalfulle blir, at du kunne vært frelst, om du hadde villet frelses.

”Far, herliggjør ditt navn!” Et oppfordringsrop til Gud, - ikke for Jesu skyld, men for folkets skyld (v.30).
Han har jo i lang tid herliggjort sitt navn, det var bare folket som var blindt og døvt for det; - nå ville Han atter herliggjøre det, først med denne røst fra himmelen og senere meget mer ved sin Sønns lidelse, død, oppstandelse og herlighet. Nå skal dommen over denne verden bryte ut. Verden dømmes etter den stilling den inntar til Jesus.

Hva forhold står du i til Jesus, kjære venn? Står du i broderforhold til Ham eller hva? Er du kjent, fortrolig kjent med denne Jesus, eller er Han bare en historisk bekjent for deg, en størrelse som du vel kjenner av historien, men som du ikke har noe personlig bekjentskap til? Husk, som du i livet står til Jesus, skal Han i døden og på dommens dag stå til deg. Jesus er prøvesteinen for verden og for den enkelte sjel. Visselig er Han ikke kommet for å dømme, men frelse verden; - men når verden ikke vil frelses, så dømmes den.

Disse grekere var kommet til templet for å tilbe. Er du, kjære sjel, kommet på samme måte, i samme hensikt? Er det bønn i din sjel, er det et ønske om å få tale med Gud? Er det syndenes forlatelse du vil utbe deg av Gud? Hvis så er, så vær sikker på at du får audiens, Han er alltid hjemme, den kjære frelser, når det gjelder å treffe en engstet, bekymret sjel, som begjærer nåde. Og forlatelse får du, full forlatelse, det borger Hans blod for.

Han sa jo selv, da Han levde her nede: ”Meg er gitt all makt på jorden til å forlate synder.”
Og Hans vilje er likeså stor som Hans makt. Kom bare trøstig, engstede sjel, som er fortvilet over synden; - er det Jesus du vil se, å, du skal se Ham som en kjærlig, mild, barmhjertig frelser. En som svarer til sitt navn: ”Forlatelsens Gud”; - nådig, barmhjertig og av stor miskunnhet.

Måtte det være mange her i dag som ønsket å se Jesus. Se Ham som den Han er,, en frelser for syndere. Å, hvor gjerne Han da vil la seg se.
Hvilket bilde har du ikke av Ham i Ordet; - der er Hans fotografi så deilig utført, så skjønt og herlig, Han er malt for våre øyne i Ordet, langt elskeligere enn alle menneskers barn.
Hvor er Han ikke skjønn i sin soldatkappe, midt i den grufulle lidelse; - hvilket bilde får vi ikke av Ham, når Han fra korset ber for sine mordere og sørger for sin mor. Akk sjel, se Ham også, når Han går omkring og gjør vel! Se Ham hin natt med Nikodemus, hin dag ved Sykars brønn, se Ham, når Han velsignende legger sine hender på de små barn og lover dem Guds rike. Se hvor du vil i Hans liv, og du vil finne et vekkende, lokkende og manende bilde som drar deg til Ham.
Å, la deg dra, stå ikke på avstand, se ikke kaldt eller bare halvt til, nei fest ditt øye riktig fast på Ham, og Hans blikk skal møte ditt, og din sjel skal gledes, en kraft skal gå ut fra Ham og meddele seg til deg, en glans av Ham skal opplyse deg!
Bli slik ved å se. Stå hver dag opp til en ny beskuelse av din kjære frelser. Se så lenge på Ham, inntil du blir Ham lik. Husk, at det å være en kristen er å ligne Jesus. Kom, hvor ussel du er, og se på Jesus.
Det er mulig du er spedalsk; - men nettopp derfor må du komme til Ham som kan rense deg fra din spedalskhet. Kommer du, så skal din sjel bli renere enn Na’amans legeme ble ved badet i Jordan.

En mann var nær fortvilelsen, fordi han hadde mistet sitt eneste barn, en liten, søt jente. Han fikk likevel en god søvn og drømte da, at han gikk over noen utmarker og kom til en stor flod, på hvis motsatte bredd han så sin lille datter vinke med hånden til ham og ropte: ”Far, kom hit, her er så skjønt!” Da han var mest bekymret for, hvordan han skulle komme over, hørte han en stemme fra himmelen som sa: ”Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Joh. 14,6). Da våknet han og forsto, at det bare var gjennom Jesus han kunne bli frelst. Han bøyde straks kne og overlot seg til Jesus med all sin synd, sorg og fortvilelse.
Siden denne stund syntes han hver morgen å høre sitt barns deilige stemme: ”Far, kom over hit, her er så skjønt!”
Er det noen her som gjerne vil se Jesus, da skal du vite, at Han er her midt iblant oss. Du kan få skue inn i Hans åpne sår og få se inn i Hans øyne som lyser av kjærlighet.
Når du er alene hjemme, eller når du samler dine til andakt, så kan du få samme syn; - ta bare din Bibel og bøy dine kne. Synet vil bli deg forunt. Han vil ikke skjule seg for noen som spør etter Ham i sannhet.

Og du, elskede venn, som lever av dette syn, har kanskje flere år levd av Jesus, og for hvert år er Han blitt herligere og deiligere for deg. Du skal snart få se Ham som Han er; - bli Ham lik. Du skal snart få komme hjem til Ham og der oppe i den hvite skare få se ”kongen i Hans herlighet” (Jes. 33,17).
Å, hvilken dag det vil bli for deg! Hvilken palmesøndag, når du står der oppe for Lammets trone med de evige palmer i dine hender og synger et evig hosianna og halleluja!
Lengter du ikke dit? Jo du lengter dit, du vil jo så gjerne være hos din Jesus. Hans skikkelse er jo så deilig for deg, Hans ord er jo søtere enn honning og honningkake. Vær bare tålmodig, hvil ved korset, se på blodet, så vil din palmesøndag snart opprinne, og du vil stå ved din forløsers høyre hånd, fridd fra synd, dorg, sukk og tårer.
Men du, arme venn, som vil se alt annet, bare ikke Jesus. Du kan se skjønnhet i naturen, i kunst og i poesi, men i korsets evangelium ser du ingen skjønnhet. Korsets evangelium er en dårskap for deg, og du er en greker i dårlig mening. Hvordan vil det bli for deg på den store palmesøndag? Når alle Jesus venner, som har gledet seg i synet av frelseren, står der med palmegrener i sine hender og synger Moses’ og Lammets sang?
Å. kjære venn, lengter ikke du også etter å se Jesus nå, for at du på denne store dag kan se Ham med fryd, frimodighet og salig glede?

Å, forakt ikke en slik frelser – forsmå ikke Hans kjærlighet. Vend deg til Ham med denne oppriktige bønn: Jeg ønsker å se Jesus! Gud gi deg nåde til det! Amen!