Tilbake

Han sover ikke, og blunder ikke!
Av J. R. Macduff


Jeg kjenner lidelsene deres. 2 Mos. 3,5

Det kan ikke noe menneske si. Det gis mange ømme fintfølende fibere i vårt hjerte, som selv den inderligste menneskelige medlidenhet slett ikke forstår å berøre. Men den førstefødte av alle tålmodig lidende, som selv har vandret lidelsens vei, vet hvilke skapninger vi er. Når et trykkende tap ligger på vårt hjerte som en stor isklump, og den mest dyrebare jordiske venn ikke formår å grunne ut hva som egentlig trykker oss, - se, så kan Jesus det, og Jesus gjør det også. Han, som en gang har båret mine synder, la også mine lidelser på seg.

Så vil jeg da under all min bedrøvelse tenke: "Han var bedrøvet," og under all min gråt: "Jesus gråt." - Lenge hadde Israel sukket under trelldommens åk, og Gud syntes ikke å vite om det. Han syntes meget mer å sove likesom Ba'al, - men nettopp da våket Hans medlidende øye med all omhyggelighet, over sitt undertrykte folk. Nettopp da var det Han sa: "Jeg kjenner lidelsene deres."

Ja, undertiden kan det se ut som om Han hadde glemt og forlatt oss, og vel trenger da det angstskrik seg frem av vårt hjerte: "Har Gud glemt å være nådig?" Undertiden lar Han det visstnok skje, at trengselens vann når oss til sjelen, - men Han gjør det bare for å strekke ut sin hjelpende hånd over oss, og kunngjøre for oss sin nådes fylde: Dere vet utfallet fra Herren, for Herren er såre miskunnelig og forbarmende.

Men at Han kjenner våre lidelser, er også en hellig garanti for, at Han ikke tilskikker oss mer og ikke mindre, enn det som er nødvendig for oss. "Jeg vil ikke gjøre aldeles ende på deg, men tukte deg med måte." Slik er alt det Han tilskikker oss, nøye avmålt og viselig inndelt. Det hersker ingen lykke og ikke noe tilfelle, og det er ingen torn for mye og ikke noe overflødig slag. "Han samler våre tårer i sin flaske." Alt er talt, dråpe for dråpe, tåre for tåre, de er en helligdom i vår Guds skattkammer. Troende pilegrim under korset! - er det gått deg likesom et sverd gjennom sjelen, så gled deg likevel. Se hvilken ære, Herren har gjort deg - du er blitt delaktig i lidelsene. Så se da opp til den strålende bue som omslutter den mørke himmel! Jesus, din lidelsens Jesus, din medlidende Jesus kjenner de slag, du blir plaget av, og de tårer som brenner i dine øyne. "Han vil fare ned for å redde deg."